Etter en aldri så liten debut i bloggverdenen i 2009, med livshistorien til 14 år gamle Thea Båtevik i sentrum, sitter jeg nå nok en gang med tastaturet for mine hender. Denne gangen 21 år gammel, og skal heldigvis skrive om noe annet enn hva jeg har spist til middag, eller hvilken farge jeg har lakket neglene mine. Denne gangen skal jeg skrive om biologi, eller nærmere bestemt, praksisperioden jeg skal ha på Runde Miljøsenter i høst.

Jeg har alltid likt matte og naturfag, og da jeg var liten fant du meg krypende i fjæra på leting etter krabber i Båtevik i Austevoll, et øyrike jeg har ca. 50% av genene mine fra, og tilbrakte alle somre og helger store deler av oppveksten. Før jeg reiste på søken etter eventyr i Latin-Amerika for snart 3 år siden, var dog planen ikke å bli biolog, men fysioterapeut den ene uken, og Latin-Amerika-ekspert den andre. Så satt jeg der da, på en internettkafe – så å si uten internett, i en liten landsby langs kysten av Colombia, enda med høy konsentrasjon av nitrogen i blodet fra gårsdagens dykketur, og fikk et innfall av at havbruksbiologi måtte da passe midt i blinken for meg. Den gang hadde jeg egentlig ikke peiling på nøyaktig hva havbruk gikk ut på (ei heller godt nok internett til å lese meg opp på det), så to år senere, takket være fleksibilitet mtp fagkombinasjoner, meget bra studiemiljø, en voksende interesse for biologifaget, og snart et lite internbytte, kan jeg kalle meg selv 3.års biologistudent på UiB, og trives godt som student i egen hjemby.

Ellers vil jeg si jeg er semi miljøbevisst, da jeg som oftest erstatter kjøtt med grønt (såkalt fleksitarianer), støtter Bergens kollektivtransport med 470kr i måneden, og ellers kjører min fars lille EL-bil, som han kompenserer med for 30 år i oljebransjen. Isoporbitene jeg i barndommen fant og i all ekstase satte seil på og sjøsatte, plukker jeg i dag med meg med en voksende bekymringsrynke i pannen. Noen vil si rynka kommer av dårlige gener; jeg skylder på marin forsøpling.

I høst tar jeg blant annet Praksis i biologi, og gleder meg til å finne ut litt mer om hva det kan innebære å jobbe som biolog. I nær fremtid reiser jeg og to medstudenter, Magnus og Jenny, til Runde Miljøsenter i Møre og Romsdal, og jeg håper jeg har svampet til meg noe nyttig kunnskap på lab, felt og i forelesning de siste årene som kan komme godt med. Jeg vet enda ikke så mye i detalj om arbeidet vi skal drive med, men har fått inntrykk av at det blir en god blanding av både felt og lab innen havforskning. Jeg er veldig glad vi studenter får muligheten til å kikke opp fra boken for en liten periode, og ser frem til et lærerikt praksisopphold på Runde. Ellers gleder jeg meg også til å komme meg litt bort fra kjære Bergen som nok en gang har slått en ny nedbørsrekord.