Science is a way of thinking much more than it is a body of knowledge.
– Carl Sagan –
Da er man kommet til veis ende. Jeg har pakket sammen sakene mine fra kontoret på HI, avskjeder er blitt sagt, tårer blitt felt (ok, liten overdrivelse på den siste der) og min tid på dette prosjektet er nå over. I etterpåklokskapens kjente ånd er det vel mye man skulle gjort litt annerledes, men alt i alt er jeg godt fornøyd med mitt semester borte i Nordnesgaten 33.
Kompendiene er nå i en slik stand at Gro, Merete og Jan Erik (de ansatte på HI som er nærmest knyttet til dette prosjektet) har bestemt at de skal legges ut på nettsiden som lærere og elever skal benytte. Dermed blir det spennende å se hva slags tilbakemeldinger HI mottar på disse dokumentene.
Og for min del? Vel, jeg hadde nok et litt annet mål med dette faget enn kanskje mange andre. Min motivasjon til å ta dette oppdraget, på den arbeidsplassen jeg valgte, var å bygge nettverk på instituttet. Som nevnt i mitt første blogginnlegg, har jeg helt siden mitt første semester her i Bergen, hatt lyst til å få en jobb på Havforskingen og dette faget tror jeg har tatt meg et stort steg nærmere det målet.
En komponent jeg er sikker på at jeg deler med mine medstudenter er en slags ambivalent følelse som kommer med å forlate et sted jeg har brukt så mye tid. Jeg er veldig fornøyd med at kompendiene har nådd et nivå som gjør at det kan tas i bruk og jeg tror det blir bra med litt friskt blod (og svette og tårer) som neste BIO298 student kan bidra med. Samtidig føler jeg meg knyttet til dette prosjektet nå. Det skiller seg fra alle andre oppgaver jeg har jobbet med på universitetet, i det at lettelsesfølelsen mangler. Det er ingen ”aaah, endelig ferdig” aspekt ved å levere stafettpinnen videre. Derimot håper jeg å kunne holde et halvt øye med dette prosjektet videre, for å se hvordan det utvikler seg.
Jeg har hatt litt flaks med tiden jeg har vært på HI (gullhår i rævva tror jeg bergensere kaller det.) De har lyst ut flere nye stillinger nå som jeg har planer om å søke på. Hvordan 2017 kommer til å utfolde seg er med andre ord veldig usikkert, men jeg må takke alle på Havforskningen som jeg har hatt gleden av å samarbeide med og alle på UiB som har vært med på å få i gang dette faget. Som en østeriks bodybuilder en gang sa; I´ll be back.
Terje ut!
Apropos muskuløse menn:
Colonel Trautman: Can you fly that helicopter?
Rambo: Let’s find out!
Man kan si mye om Rambo, blant annet at han har en fantastisk fin og uredd holdning til det å prøve noe nytt. Det tror jeg du har hatt denne høsten også! Og da kommer man seg frem og videre. Godt jobbet.
Flott blogg Treje.
Enig med at det er kjemperart å være ferdig.
Fantastisk bra jobb du har gjort på prosjektet, tipper du har satt en høy standard for de neste studentene.
Til neste utfordring i framtiden er jeg sikker på at du har samme gode innstilling som alltid;
«yippie kay yay MOTHERF****» – John McClane
Ingen tårevåt avskjed fra vår side ved instituttet, for vi har en mistanke om at vi kan komme til å se deg igjen, Terje. Vi håper i hvert fall det. Du har vært en virkelig stor stor ressurs for oss. Følelsen «endelig ferdig», den stemmer godt med å være profesjonell forskning. Vi blir aldri(!) ferdige med oppgaver og problemløsninger. Sånn er det bare. Lykke til videre:)