En industri uten avfallsprodukter


Vi lever i en verden med knappe ressurser. Landjorda befolkes og produktiv matjord er forlengst tatt i bruk. Klimakrisa lever i beste velgående, og politikere snakker om at vi skal skape grønne arbeidsplasser, grønn økonomi og grønn industri. Hva disse grønne arbeidsplassene skal bestå i er derimot ikke lett å vite. Heldigvis finnes det kloke hoder som vil være med å finne løsninger. Jeg er så heldig at jeg har fått være med på et prosjekt med slike folk. 

(For de som ikke har fått det med seg enda: I høst tar jeg et emne på UiB som heter Biologi i praksis. Jeg er utplassert hos Uni Research og jobber med et sekkedyr/tunikat som heter Ciona intestinalis). 

De to siste ukene har fridager fra eksamenslesinga gått med til lange arbeidsdager ute på Scalpro i Rong. Her jobber et lite  knippe dedikerte forskere med å hente og prosessere sjøpung som gror på tau uti fjorden. Her står de å sliter fordi de en kveld for over 8 år siden satt sammen å diskuterte på en bar. Det var her ideen ble født; hva om vi kan nyttegjøre oss av cellulosen som finnes i tuniken (den ytre kappen) på Ciona og proteinene i de indre organene? Ideen var så god at en av de sprang rett hjem for å forsøke å tørke en sjøpung i ovnen og analysere den tørkede biomassen. Det faktum at det stinka på kjøkkenet i flere år etterpå var til å leve med, de hadde jo kommet med tidenes idé!

Vakre Ciona. Hva skulle vi snakket om på bar, om du ikke var.

Vakre Ciona. Hva skulle vi snakket om på bar, om du ikke var.

Idéen viste seg å være relativt god, for selv om prosjektet enda er i oppstartsfasen så er planene for prosjektet at dette skal bli ny norsk industri. Mye gjenstår før målet er nådd, men jeg har mer enn trua på at dette skal bli et av Norges nye grønne og bærekraftige industrier. Hvorfor så grønt og bærekraftig? Som jeg har nevnt før så er disse dyra filterspisere og spiser små partikler i vannet. Det er derfor ikke verdens største problem å gi disse dyra mat. De vokser relativt fort, så mye biomasse kan produseres. De gror også naturlig langs hele norskekysten, så konsekvensene av å dyrke disse dyra i større skala i fjordene er tilsynelatende nesten bare positive.

scalrpo

Uti fjorden her vokser Ciona på rad å rekke før de havner i bøttene på Scalpro.

scalpro

Plater skrapes for Ciona.

 

Cellulosen og proteinene i Ciona har flere bruksområder. I sammenligning med cellulose fra trær og planter er cellulosen fra tunikaten både tykkere og lengre. Cellulosen kan foreksempel brukes i produksjon av bioplastikk, i kunstige hornhinner, som belegg eller i kluter og svamper. Det er flere selskaper som har meldt interesse for cellulosen som produseres ute i øygarden. De indre organene med proteiner kan brukes i produksjon av fiskefôr og kan derfor bli en viktig erstatning til soya.

 

 

Dagene ute på Rong har vært superkjekke. jeg har fått gå med kjeledress og oljeklede (favorittplaggene mine) og gjort masse fysisk arbeid. Foreksempel har vi skrapt sjøpung av plastplater som de har grodd på i sjøen, løftet bøtter med sjøpung fra ett sted til et annet og flyttet på nett som vi har sjøpungene i.

Det har vært kjempespennende å få være med på dette prosjektet og jobbe sammen med så flotte og flinke mennesker!

 

– Hedda

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *