Da var mine uker ferdig, en i mai og tre i juni. De siste dagene var igjen på labben, prøver kom inn fra sogn, og det var ting fra tidligere år som måtte taes opp og sorteres. Etter å ha fått et innblikk i hva slags prosjekt jeg egentlig er en del av, og når jeg ser hvor mye lab arbeid som egentlig kreves, så er jeg glad for at jeg faktisk ble ferdig med en god del av prøvene.
Nå som jeg tilbake i Bergen og ser tilbake på arbeidet jeg gjorde, så innser jeg at det stort sett var uavhengig arbeid. På egenhånd på lab med en liste over hvilke prøver som skulle sorteres, hva vi så etter, hvilke insekter som var interessante, og en del tid på å bare merke og sortere arbeid jeg var ferdig med, sånn gikk dagene. Og jeg får for meg at det er akkurat dette kurset skulle være, et ordentlig innblikk i hverdagen og arbeidslivet som en biolog etter universitetet. Det er ikke alltid ekspedisjoner og spennende felt arbeid, men timer på lab er faktisk nødvending. Det må gjøres og det å lære seg nye rutiner, å sette seg inn i en annen måte å tenke på, å lære forskjellen på eplebladlus og eplegraslus, det er jo det som er en mer realistisk arbeids hverdag.
Selv om dagene ved anledning var lange, og arbeidet ikke alltid var det mest spennende så gikk jeg ut med blandede følelser. På den ene siden var det deilig å være ferdig med arbeidet, jeg så frem til å se kjæresten igjen, og starte sommeren, men på den andre som kom jeg til å savne det. Selv nå, noen dager etterpå, så savner jeg det. Ordentlig arbeid, lab arbeid, og det å bidra til det større bildet er ikke noe jeg gjør vanligvis. Jeg håper jeg kan komme tilbake en dag, om ikke for arbeid så kanskje på besøk, se hvordan det går bed de forskjellige forsøks feltene, se om noe av arbeidet jeg var med på har blitt noe mer.
Takk til NIBIO for å at imot studenter for å se hvordan arbeidet foregår, og for å avslutte dette, takk for meg.