Hei og velkommen til det tredje blogginnlegget😊

Meg og Thomas på flyet til Tromsø

Denne gangen har vi flyttet litt på oss. Vi fikk muligheten til å bli med til Tromsø på et prosjekt med Erik Höglund fra NIVA Grimstad. Prosjektet går blant annet ut på å «…fremskaffe ny kunnskap om robusthet, velferd og lusebeiting, og forbedring av denne, på rognkjeks» (Tekst [1]). Det er Akvaplan-niva som er ansvarlig organisasjon for dette prosjektet. Vi skulle være med å assistere i diverse prøver som skulle tas på rognkjeks. Denne fisken var ett av temaene i BIO203 – Innføring i havbruk, så jeg hadde litt bakgrunnskunnskap om fisken fra før.

Thomas, Kamilla Furuseth (NIVA) og Erik Höglund (NIVA) på Akvaplan-niva sin forskningsstasjon på Kraknes

Dag 1 dro vi til Akvaplan-niva sin forskningsstasjon på Kraknes og fikk en gjennomgang om hva som skulle skje dag 2. Vi fikk jobbe med arbeidspakkeleder Thor Magne Jonassen fra Akvaplan-niva. For å sikre at vi var ordentlig forberedt, fikk vi øve oss på de ulike prøvene vi skulle ta. Siden jeg hadde tatt gjelleprøver en gang før, og følte ferdighetene var på plass, tok jeg ansvaret for å ta disse prøvene. Her skulle jeg ta gjelleprøve fra andre gjellebue, og ettersom rognkjeksene vi jobbet med var relativt små fikk jeg virkelig testet ferdighetene mine. I tillegg skulle de sjekke fiskens morfologiske trekk, ta kimprøve og blodprøve, og til slutt utføre litt hjernekirurgi😊

På dag 2 startet vi tidlig om morgenen med undersøkelsene. En og en fisk ble sendt på «rullebåndet»  for undersøkelser og prøver. Siden vi hadde øvd oss dagen før gikk dette veldig smidig. Når vi var ferdig med alle fiskene vi skulle undersøke, var det bare å pakke sammen og reise til flyplassen for å dra hjem til Bergen.

Plasmarpøve etter å ha blitt sentrifugert

Noe som er veldig positivt med praksisplassen min er at jeg får mulighet til å lære og å være med på de ulike metodene og arbeidet som blir gjort. På biologi bacheloren får man dessverre ikke den yrkeserfaringen som en kanskje burde hatt. Vi jobber som regel med det som kan kalles for urealistiske eksemplarer og tilstander inne på en lab, noe som kan gjøre oss mindre for forberedt til jobblivet. Det er likevel fordelaktig å ha en del timers erfaring med labutstyr, noe vi heldigvis har fått gjennom ulike laboratoriefag i bacheloren.

Neste blogginnlegg kommer om ikke alt for lenge, så stay tuned! Hvis du har lest hele blogginnlegget og NIVA virker interessant, sleng en smiley 😊 i kommentarfeltet!

[1] Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering. «Veien til best mulig produksjon av rognkjeks for å sikre en robust og effektiv rognkjeks (VEIEN)» FHF.no. Hentet fra: Veien til best mulig produksjon av rognkjeks for å sikre en robust og effektiv rognkjeks (VEIEN) (fhf.no) (Lastet ned: 11.05.2023).