Hei, dette er Harald, og jeg har nå vært i praksis hos Havforskingsinstituttet i 50 timer. Jeg skal nå oppdatere om hva jeg har gjort til nå, og hva jeg har lært ved å jobbe her.

Jeg har for det meste møtt opp på Havforskingsinstituttet på tirsdager. Fiskeridynamikk avdelingen for å være spesifikk. Jeg møter opp litt før lunsj-tiden, hvilket gjør at jeg ofte får deltatt i diskusjon og lunsj-møter praksis-verten (Kjell Nedreaas) deltar i. På torsdager gjør jeg arbeid hjemmefra, ettersom jeg har den samme tilgangen til dataen begge steder. På denne måten kan jeg fullføre påbegynte arbeid.

Fiskeridynamikk arbeider med innsamling av data for bestand-beregning og rådgivning om fangst, innsats og beskatningsmønstre. Havforskningsinstituttet har nylig kjøpt et skip for felt-arbeid i kyst- og fjordstrøk, hvor jeg fikk en omvisning.

Min jobb til nå har vært digitalisering av historisk fiskeridata per fylke, mellom 1914 – 1980. For å vite hvor mye som har blitt fisket opp gjennom norsk historie, før slike data ble digitalisert fra og med 1977,
så har Norges Offisielle Statistikk blitt trykket i bøker kalt Norges Fiskerier

I moderne tid har disse bøkene blitt skannet inn, men dette gir ikke god oversikt. Måten det er dokumentert på (delvis beregne), hvor i hver bok den gjeldende informasjonen står, og hvordan fylkene er inndelt varierer over de 66 årene. Dermed, ved å omdanne dataene til et Excel-dokument, kan jeg hjelpe med å sette lys på hvordan fangsten av individuelle arter har variert

Til nå har jeg dokumentert fangstmengdene(per fylke i tonn) for fire arter:
Uer, Lysing, Hvitting, og Makrell. Lysing ble ikke registrert fisket før 1935, så grafene for denne perioden satte jeg sammen til en graf, mens de andre grafene er inndelt i periodene (1914 – 1949) og (1950 – 1980).

For den første arten jeg jobbet med, Uer, inkluderte jeg også lokale data om området Vågsfjord-Senja, ettersom det var informasjon Fiskeridirektoratet trengte til et forvaltningsprosjekt. I tillegg ønsket de slike lokale fangstdata for fiskene Kveite, Brosme, Rødspette, Steinbit og Rognkjeks, hvilket jeg laget tabell for separat. Fangsten av rognkjeks var kun målt som rognkjeks-rogn, siden dette har vært det eneste produktet som har vært utnyttet av denne arten.

Underveis deltok jeg også i å hjelpe med lastingen av forskningsskipet for et prosjekt praksis-verten skulle delta på den neste uken, hvor de skulle fange og dokumentere art og alder av sil populasjon på sandbunnen i flere områder mellom Gulen og Sunnmøre, samt kartlegge bunntypen i et område.

Jeg har lært mye om hvordan jeg bruker Excel. Transponering, kommentar/notater, hvordan grafer kan bli endret/fikset, og hvordan man arbeider effektivt og intensivt. Den første arten jeg jobbet med tok meg over 6 økter å fullføre, hvilket fikk det til å føles som langsommelig arbeid, med ett skritt fram og to tilbake. Men for de neste artene klarte jeg nesten å fullføre i en sitting. Tok meg bare 6-7 timer hver.

Jeg har også opplevet det daglige arbeidslivet på et forskningssenter. Møtene går selvsagt litt over hodet mitt, siden jeg ikke har konteksten til å huske detaljene, men overaskende har lunsj-pausene gitt mange interessante diskusjoner. Til vanlig opplever jeg småprat som vanskelig og en bry, men her er det jeg har kunnet huske best etterpå.