«Sjå deg ikkje tilbake, det er ikkje dit du skal!» – Et snedig ordtak som stod på et skilt langs elvekanten i Lofthus. Jeg er forsåvidt enig i at en skal se fremover, men da kan det være godt å dra nytte fra tidligere erfaringer. Så jeg tenkte å ha ordtaket i tittelen, men i denne bloggen skal jeg faktisk se meg tilbake, så..

Mitt praksisopphold er ved veis ende og her kommer en liten refleksjon hvor jeg ser tilbake på mine opplevelser, samt hvordan det har påvirket mine tanker rundt det å være biolog. Jeg må ærlig talt si at yrkespraksis hos NINA svarte til mine forventninger og enda litt. Mye organisering, uforutsette hendelser men kreative løsninger, HMS rutiner, væravhengige og uregelmessige arbeidstider, utforske nærområdet på fritiden, fint vær, dårlig vær, noen lange dager og et veldig sosialt miljø. Sistnevnte er alltid litt spennende, hvem skal man jobbe med? Bo på rom med? Spise med? Det var overraskende hyggelig å bo så tett sammen med så mange nye ansikter. En annen ting som overrasket meg var den høye kompetansen, den store lidenskapen for insekter og de mange ulike utgangspunktene for deltakelse hos de andre studentene. Jeg hadde nok forventet at det var flere som havnet på dette prosjektet ved en tilfeldighet. I tillegg synes jeg at vi hadde en god arbeidsfordeling, alle bidro til felleskapet på sin måte. Når det gjelder egen kompetanse og kunnskap fra UiB, så skulle jeg gjerne visst mer om organisering av feltarbeid og hvordan man kan gjøre ting mer effektivt for alle parter (eks. markering av prøver, hva gjør man i ulike krisesituasjoner ute i felt, lover og regler hva angår eiendom etc.).

Dette oppholdet har fått meg til å innse hvor utrolig krevende det er å samle data til et større prosjekt. Det er mange brikker som skal passe i puslespillet, noe avdelingsingeniørene/ teknikere har mye av ansvaret for. Jeg synes at det virker som en stressende men også ganske spennende jobb. Å jobbe som biolog virker også forlokkende. Muligheten til å komme seg ut av laben – dra til nye steder, lære nye ting og treffe nye, spennende og likesinnede mennesker virker veldig givende. Det er fint å kunne dele ideer og kunnskap med andre, og jobbe mot samme mål. Lenge tenkte jeg at det virket litt ensomt å jobbe som biolog, men nå innser jeg at det kan være supersosialt! Faktisk, det virker som biolog jobben krever en eller annen form for samarbeid. Jeg tror dette er kjempeviktig, ettersom forskningen er i stadig utvikling. Samarbeid gjør det mulig å holde seg oppdatert, samtidig som man knytter nye kontakter, opprettholder eksisterende kontakter og utvikler seg som både menneske og medmenneske.

Takk for meg, for denne gang 🙂