Hei igjen! Som lovet, skulle jeg poste neste innlegg etter 50 timer, og nå er jeg allerede godt over 50 timer så nå er det veldig på tide med et nytt innlegg. Jeg har på denne tiden lært utrolig mye om bedriften Ocean Bergen og bakgrunnen dens samt hva det er de gjør.
Ocean Bergen er en bedrift som har tatt det på seg det å finne en måte å høste biomasse fra lavere trofiske nivå i sjøen enn det vi allerede gjør. Et trofisk nivå er et trinn i forflytningen av energi i næringskjeden, hvor energi går tapt for hvert trinn. Fisk og store dyr er i de øverste trofiske nivåene, som vil si at det har gått masse energi tapt for å produsere dem. Ved å høste fra lavere trofiske nivåer kan man utvinne mer energi, og fø enda flere mennesker, hvilket verden trenger ettersom populasjonsveksten er så rask som den er. Primærproduksjonen av biomasse er omtrentlig lik mellom sjø og land, men bare 2% av maten vår kommer fra havet. Ocean Bergen er for tiden midt oppi en prosess for å oppskalere produksjonen sin av C. Intestinalis, som vil si at de øker mengden dyr de aler opp og prosesseringen av dem. Dette medfører mye mer arbeid og en del nye utfordringer som må tas når de dukker opp. De siste ukene har jeg fått være med på utrolig mye variabelt arbeid som en del av denne opp skaleringen. Alt i fra å forberede strukturer til neste års produksjon, til høsting og prosessering.
Forberedelsene av strukturene består for det meste i å vaske strukturene, rense strukturene for døde dyr som henger igjen etter høstingen, og å fjerne eventuelle ødelagte deler. Høstingen foregår ute i fjorden rett ved blomvågsbroen, hvor vi trekker opp tonnevis med C. Intestinalis i uken. Etter de har blitt høstes blir de renset og sendt gjennom en prosess som separerer den ytre delen fra den indre delen av dyret. Tunikater består i grunnen av to lag, en ytre mantel som består i stor grad av cellulose, og det indre dyret som består av en filter struktur og organer. Disse to delene blir så prosessert separat og brukt til forskjellige formål.
Jeg har på denne tiden fått se og forklart at det er utrolig mye kunnskap bak metodene de gjør ting på, til tross for at det til tider kan virke som ganske banale oppgaver. Jeg har også skjønt viktigheten av å samle data gjennom hele prosessen. Ved å samle data hele veien kan de både se bakover og se hva som fungerte tidligere og estimere hvilke forventninger de kan ha for produksjonen, og for hvilke utfordringer de eventuelt vil møte når de nå skalerer opp hele produksjonen. Det er også mange forsøk som blir gjort i sammenheng med dette for å se hvordan ting kan forbedres og effektiviseres, som for eksempel hvilke strukturer som fungerer best for oppdrett og høsting.
Har det utrolig kjekt med dette arbeidet, og de som jobber der, så blir spennende å se hvilke andre oppgaver jeg får ta del i videre i oppholdet mitt. Ses ved 100 timer!
– Anton