I det siste har vi i hovedsak vært plassert på den marine forskningsstasjonen på Espegrend ute i Fana. Her har vi jobbet sammen med en postdoc og en masterstudent som begge driver med forskjellige tunikatrelaterte ting. Det har vært en god blanding av å assistere dem samt å få legge opp egne små forsøk.

Tarmsjøpungene er hermafroditter og produserer både sperm og egg samtidig. De formerer seg ved å spytte store mengder av begge deler ut i sjøen og satser så på at sperm- og eggcellene skal deise borti andre sperm- og eggceller. Dette betyr også at de kan selvfertilisere og lage larver med seg selv, noe som er litt forstyrrende å tenke på.

Jeg har jobbet mye med Ciona i larvestadiet. Dette gjør vi ved å ta ut egg og sperm fra dyrene selv, slik at vi har noen lunde kontroll på hvor mange fertiliserte egg vi har i hver test. Hver gang må vi telle eggtettheten i mikroskop. Først etter noen dager, når embryoene utvikler seg til larver og er klare til å feste seg, kan vi putte dem i større bøtter og kar.

Bøtter, petriskåler og borrelås har blitt en stor del av hverdagen min i det siste. Vi har eksperimentert med hvor og hvordan larvene liker å feste seg, og har da prøvd å finne ut av om de vil feste seg horisontalt eller vertikalt, samt om de liker mørke eller lyse overflater best. Etter mange timer med borrelåsfesting, har jeg lært at deler av forskningsarbeid kan virke totalt meningsløst. Det gjelder å holde fokus på det endelige resultatet.

Det jeg liker så godt med dette prosjektet, er at jeg og Roymond har fått frihet til å legge opp små forsøk på egenhånd. Slik har vi prøvd, feilet og lært utrolig mye. Jeg antar at læringsutbyttet blir mye større på denne måten enn om vi hadde blitt utgitt mer konkrete oppgaver med lite rom for egen tenkning.

En av utfordringene når vi har holdt på gjennom hele semesteret, er at Cionas reproduksjon er sesongbasert, og eggproduksjonen varierer mye gjennom året. Derfor har vi av og til hatt problemer med å finne nok egg til å drive ordentlige forsøk. Men også dette gir oss gode data som er kjekke å ha for å forstå livssyklusen til dyrene bedre. Hver gang vi får inn nye dyr, tar vi nemlig ut en del for å måle og veie dem, samt veie gonadene.

Artig, artig arbeid!

 Her suger Roymond ut litt egg.