Vintertoktet har vært en fantastisk læringsopplevelse, og har gjort meg enda mer sikker på at jeg ønsker å studere fisk videre i en master. Jeg har fått bli kjent med mange trivelige mennesker, og fått erfare hvordan det er å være på forskningstokt i Barentshavet. Før toktet bekymret jeg meg for sjøsyke, men det ble aldri et problem på de 16 dagene vi var på sjøen. Jeg skulle ønske at jeg hadde lest meg mer opp på hvordan skille de ulike artene fra hverandre i forkant av toktet. Dette hadde gjort at arbeidet hadde gått litt smidigere helt i begynnelsen. Jeg ble forespeilet at det skulle være mye dødtid om bord på båten, så jeg tok med bøker å lese. Det ble ikke så mye dødtid som jeg trodde det skulle bli, på godt og vondt. Når det er lite dødtid går vaktene fort, men på den andre siden fikk jeg ikke så mye tid til å henge med det andre vaktlaget. Det er kjekt om bord på båten, men etter over to uker på sjøen så savnet jeg familien min, og sengen min hjemme. Jeg måtte bytte døgnrytmen tilbake til normalt, og holdt meg våken første dagen, før jeg sov 12 timer i strekk natten etter.

Fremover nå må jeg begynne å tenke på hva jeg vil skrive masteroppgave om. Toktet har vekket min nysgjerrighet for alt vi ikke vet om ulike bunnfisker, og jeg føler at jeg står bedre stilt til å finne noe spennende å skrive om nå enn før toktet. Tusen takk til alle fra havforsknings instituttet og universitetet i Bergen som har gjort denne turen mulig, forhåpentlig vis blir det ikke siste gang jeg drar på tokt!