Nå har jeg startet min praksistid hos SAM marin på et prosjekt som er et oppdrag fra Bergen kommune og støttet av Regionale forskningsfond Vestlandet, Christian Michelsen Research og Universitetet i Bergen. Målet er å finne ut hvor mye mikroplast det finnes i byfjorden, men først må det utvikles funksjonelle metoder for dette.

Den første dagen fikk jeg og Nora omvisning på laboratoriet hvor vi skulle arbeide og gikk igjennom retningslinjene for HMS. Marte viste oss ”Berta den deilige maskinen” som er hovedpersonen i prosjektet, også kalt Mikroplast sediment separator.

Labkroken med Berta i midten. Må bare legge ved linken til barnetv som Berta er oppkalt etter. https://www.youtube.com/watch?v=AsuQQwLWUMs&list=PLNxocNiNtCQnYCYBU0Vlzem3E-wAypKar

Etter dette gikk vi i gang med å filtrere forskjellige enzymer slik at de skulle bli rene for partikler og få lengre holdbarhet. For at vi skulle greie å filtrere enzymene gjennom filteret med den minste porestørrelsen måtte vi starte med de som hadde større porer. Det gikk ikke så fort og vi brukte en del tid på å finne ut hvilken porestørrelse på filteret som fungerte best, men etter noen dager var alle literene med enzymer ferdig filtrert.

Vakumfiltrering av enzym.

Nora blander ny ZnCl løsning og da er det viktig med maske og vernebriller.

Så var det tid for å lære seg hvordan denne svære maskinen Berta fungerte. Prinsippet går ut på at den tunge ZnCl væsken skal blande seg med en sedimentprøve (i dette tilfelle en bunnprøve fra byfjorden) slik at lette partikler som plast flyter opp i et prøvekammer. Første gangen besto i å observere hvordan Marte gjorde det og dilte etter henne, litt som andebarna som følger etter mammaen sin. Etter hvert fikk vi også prøve oss. Det ble ganske raskt avklart at vasking kom til å bli en stor del av arbeidet fremover. Alt måtte vaskes før prosedyren ble satt i gang for å unngå kontaminering. Dette var fordi støv kan være en kilde til plast, så det var best å la fleece genseren ligge igjen hjemme. Etterpå måtte alt vaskes igjen slik at ikke utstyret skulle begynne å ruste av sinkkloriden. Dessuten ble det mye vasking underveis i prosedyren fordi dette var et stoff som var lett å søle en dråpe her og en dråpe der og plutselig så var det klissete overalt.

Greit å ha avtrekk over vekten når man skal veie sedimentprøver fra punktutslipp som ikke lukter særlig godt.

Det har vært spennende å få være med å arbeide i en ekte bedrift (ikke bare på lek, liksom). Jeg er mest overasket over at vi allerede får arbeide selvstendig og at hun stoler på at arbeidet vi gjør er godt nok, selv om dette er metoder jeg aldri har gjort tidligere. Gleder meg til å jobbe videre og er jo så klart veldig spent på om vi får analysert prøvene for plast.

Ha en fanplastikk dag!

Her må de store bitene plukkes av før toppen settes på. Litt stilig når det er masse glitter i prøven.