Hallais! Jeg heter Matas, er 21 år gammel og går nå siste semester på en bachelor i biologi. I år har jeg vært så heldig å få være med på vintertoktet med Havforskningsinstituttet, noe jeg gleder meg enormt til.

En sjøørret i en restaurert bekk på vei opp til å gyte.

Må jo ta med litt skrytebilder i den første bloggen 🙂

Interessen min for livet i vann startet da jeg var liten. Jeg har alltid vært fascinert av alt som lever i hav, innsjøer og elver. Kanskje det er derfor fisking har blitt min største hobby, jeg fisker 3–4 ganger i uka året rundt. I tillegg har jeg brukt mange år på akvariehold, både for å ha fisk og for å drive oppdrett. Å følge med på hvordan miljøfaktorer påvirker fiskene i akvariet ga meg en dypere forståelse av biologi, og jeg begynte tidlig å interessere meg for hvordan små endringer i temperatur og vannverdier kan ha stor betydning for livet i vann.

Gjennom sportsfiske har jeg lært mye om ulike arter, atferd og biologi. Jeg har også sett mange av utfordringene fisk står overfor, både naturlige og menneskeskapte. Blant annet har jeg vært med på restaureringsprosjekter i gytebekker, og der oppdaget jeg hvor sårbare fisk er for endringer i miljøet.

Studiene i biologi har gitt meg bred kunnskap innen alt fra mikrobiologi til botanikk og zoologi. Men det er fagene om fisk som virkelig har engasjert meg. Favorittfaget mitt så langt har vært BIO280 Fiskeanatomi og systematikk. Det var krevende med alt som skulle pugges: skjelett, organer og systematikk, men det var også ekstremt lærerikt. Det beste var laboratorieundervisningen, der vi fikk dissekere fisk og virkelig forstå hvordan alt henger sammen. Det er noe spesielt med å se det med egne øyne.

Disseksjon av hode skjelettet til en torsk i BIO280.

Nå som bacheloren nærmer seg slutten, må jeg finne ut hva jeg faktisk har lyst til å bli. Det finnes utrolig mange veier innen fisk og marinbiologi, og da jeg hørte om vintertoktet med Havforskningsinstituttet, visste jeg med en gang at jeg måtte søke. Da jeg fikk beskjed om at jeg hadde fått plass, ble det feiring. Tenk å få være med på noe så kult!

En til skrytebilde.

Vi har hatt møte om hva vi kan forvente: 12-timers vakter, arbeid vest og nord for Svalbard, potensielt kraftige stormer og lite hjelp i nærheten hvis noe går galt. For min del er det egentlig sjøsjuken som er mest skremmende. Jeg klarer nemlig å bli sjøsjuk selv på flatt hav, til tross for at jeg fisker hele året. Men likevel, nysgjerrigheten og spenningen over å få oppleve hvordan det er å jobbe som marinbiolog er mye større enn bekymringene.

Jeg gleder meg enormt til å lære mer, bidra med det jeg kan og forhåpentligvis finne ut hvilken vei jeg vil gå videre innen marinbiologi.