Hei på dere igjen! Nå har jeg kommet meg på båten, Kronprins Haakon, og vi befinner oss et sted mellom Svalbard og Bjørnøya. Reisen opp til Longyearbyen gikk helt plettfritt, det var fine forhold og relativt lite turbulens. Vi fløy fra Bergen Lufthavn til Oslo, og så fra Oslo videre til Tromsø og deretter Longyearbyen. Det første som traff oss var et mørkt, snødekket landskap og da var klokken bare rundt 15:45.
Etter en kort busstur bar turen videre ombord på Kronprins Haakon. Her ble vi møtt ved inngangen og vist til lugarene vi skulle bo på. Etter det var det tid for middag, et supert måltid, som også har vært fellesnevneren for de neste måltidene. Så var det tid for sikkerhetsbriefing, omvisninger og tid for å spørre om hva enn man skulle lure på. Etter dette var det tid for sengs, for jeg skulle på jobb klokken 04 i våtlaben. Jeg er på vakt fra 04:00 – 12:00 og så fra 16:00-20:00, men mengden arbeid i løpet av et skift har variert mye så langt og man kommer rimelig raskt inn i rutiner. Det å ha 12-timers skift var noe jeg i utgangspunktet var ganske spent på, men det har gått seg til.
Det første som traff meg, var hvor godt vi studenter ble tatt imot. Alle arbeidsoppgaver har blitt grundig gjennomgått for oss, og det er ingen spørsmål som er for dumme! Mitt inntrykk er at vi jobber med utrolig tålmodige og hjelpsomme mennesker som både sitter på, og er glad i å dele sin kunnskap med oss studenter. Man føler seg ikke utenfor og man blir dratt inn i fellesskapet. Dersom man ønsker det selvfølgelig. Hvis man oppholder seg i fellesarealer så blir man inkludert, helt i fra start, og her er det snakk om alt ifra kortspill til bordtennisturneringer. Det sosiale på båten har vært helt tipp topp så langt! Men videre til hva jeg har gjort på i jobbsammenheng.
Hovedsakelig handlet det mest om å observere den første dagen på jobb. Gjennomgang av hvordan man skal bruke måleverktøy, hvordan man skal føre inn data etter hver trålfangst og annet nyttig for å kunne jobbe mer selvstendig.
Når man er på vakt så følger man med på en egen TV-kanal med enten kameraer over trålen, eller på kanalen med anslåtte trålingstider eller ankomst til trålstasjoner. Tiden det tar for å senke og heve trålen varierer naturligvis svært med dybden. Vi har trålt på alt mellom 100 og 600 meter så langt, som igjen er med på å bestemme hvilket artsmangfold vi får opp.
For hver trålstasjon skal man ta prøver av fisk, hvilke prøver man tar varierer med arten. På dette toktet er torsk og hyse målartene. For all fangst man får skal man veie opp de ulike fiskene og ta vekt av prøven man tar. For de ikke-kommersielle artene er det ikke stort mer enn 5 individer pr. fangst som skal enten måles i lengde, vekt eller begge deler. Men for Torsk skal det tas mageprøver også fjerner man det som kalles otolitter eller ørestein. Disse leses og brukes til aldersbestemmelse. I tillegg, for individer over 20 cm, skal man sjekke kjønn og hvilket modningsstadium de er på i forhold til reproduksjon. Det samme gjelder for hyse, med unntak av mageprøve. For torsk og hyse skal man ta disse prøvene for hver 5 cm, altså man skal ha en prøve fra en fisk som er >5 cm (dersom man får det da😊), 5-10 cm, 10-15 cm osv. Dette kalles en stratifisert prøve.
Det hele er en læringskurve, og jeg merket relativt fort hvor mye bedre ting gikk for hver trålfangst som kom opp. Man blir raskt kjent med artene man holder på med. Til og med de små fiskene, som gjerne ikke har utviklet sine karakteristiske trekk, ble med litt mengde trening enklere å identifisere.
I dag begynte vi å bevege oss smålig inn i havisen, det er noe jeg har sett frem til! Vi så til og med en sel som lå på et isflak og hvilte! Vi har hatt fantastiske forhold med tanke på årstiden vi har dratt ut.
Alt i alt har det vært en fantastisk start på praksisoppholdet!
Det var alt jeg hadde på hjertet for denne gangen, så snakkes vi igjen når det nærmer seg slutten!