Hva vet norske videregående elever om biodiversitet? – Min erfaring som forskningsstudent


Figur 1. Foto av norsk natur, tatt av meg

Hei! Mitt navn er Celine og jeg går første semesteret på en master ved UiB, et av fagene jeg valgte dette semesteret var forskningspraksis (BIO299). Jeg tenkte at dette emnet kom til å være lærerikt og gi nyttig erfaring videre, før jeg faktisk skal skrive min egen masteroppgave.  

Mitt forskningsprosjekt
Det var viktig for meg å prøve å finne et forskningsprosjekt som virket spennende, uavhengig om jeg ville jobbe videre med det eller ei. Her fantes det mye å velge i, men det forskningsprosjektet jeg endte opp med, var å skulle lage en spørreundersøkelse for å teste en bestemt målgruppes kunnskaper om biodiversitet. Oppgaven var dermed åpen for at jeg kunne velge målgruppen selv og hvilke spørsmål jeg ville inkludere i undersøkelsen. Dette var utrolig spennende! For første gang skulle jeg samle inn data på ekte, i tillegg til at jeg hadde friheten til å velge akkurat det som jeg syntes var mest interessant innen feltet.
 
Datainnsamling
Her var det bare å begynne og lese seg opp og finne en målgruppe og tema. Postdoktoren jeg jobbet med ville i utgangspunktet bruke dataen som ble samlet inn, til å legge til grunnlag for å forske videre på hva videregående elever vet om biodiversitet og eventuelt øke deres kunnskap. Tap av biodiversitet er tross alt en av de største miljøkrisene vi står ovenfor. Selve krisen kan selvfølgelig bare løses gjennom konkret handling, men vi antar at kunnskap om biodiversitet og om biodiversitetskrisen kan være en viktig motivasjonsfaktor for faktisk å ville handle. Derfor ble jeg på eget initiativ inspirert til å bruke videregående elever som målgruppe.

Den største utfordringen med denne målgruppen var å få de til å ta undersøkelsen, vi måtte her ta kontakt med videregående skoler og høre om de var villige til å ta en spørreundersøkelse. Jeg må innrømme at jeg var litt bekymret for om vi kom til å få noe respons fra skolene og om vi kom til å klare å samle inn nok data. Vi kontaktet videregående skoler på Vestlandet der vi gjerne hadde noen bekjente innenfor skolesystemet og 5 skoler endte opp med å takke ja, noe som var en stor lettelse.

Figur 2. Utsnitt fra min spørreundersøkelse laget i SurveyXact.

Siden dette prosjektet måtte gjennomføres på et semester var tiden ganske så knapp, kontakte skolene var bare ett steg på vegen, vi måtte også lage selve spørreundersøkelsen. Den ble laget på bakgrunn av ulike tidligere forskningsprosjekt som var gjort på samme målgruppe, men fra ulike land. Denne spørreundersøkelsen dekket både om de viste hva biodiversitet er og deres holdninger til temaet. Så var det bare å vente på resultatene og begynne å analysere. Hele denne prosessen var utrolig interessant og lærerikt! Jeg merket at jeg gledet meg til å analysere resultatene, dette var jo spørsmål som jeg selv ville ha svar på og som det ikke er gjort så mange tidligere studier på i Norge.
 
Hva har jeg lært?
Dette faget har krevd mye arbeid, men jeg kommer ut av det med masse erfaring og innblikk i hvordan forskere faktisk jobber, slik jeg hadde håpet! Gjennom prosessen fikk jeg blant annet erfare hvor mye planlegging, koordinering og tilpasning som ligger bak et forskningsprosjekt, spesielt når man selv må skaffe deltakere. Dette ga meg også et tydelig innblikk i hvor viktig nettverk og relasjoner er for å få slike prosjekter til å lykkes. Jeg har alltid syntes at biodiversitet har vært et viktig og spennende tema, men nå enda mer enn før! Det er ikke det jeg tenker å skrive masteren min om, men det har fortsatt inspirert meg og fått meg til å glede meg enda mer til å begynne å skrive på min egen master og forske videre! Anbefaler alle å ta dette emnet, det gir et stort innblikk i det å være forsker i praksis!
 



















@font-face<br> {font-family:»Cambria Math»;<br> panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4;<br> mso-font-charset:0;<br> mso-generic-font-family:roman;<br> mso-font-pitch:variable;<br> mso-font-signature:-536870145 1107305727 0 0 415 0;}@font-face<br> {font-family:Calibri;<br> panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;<br> mso-font-charset:0;<br> mso-generic-font-family:swiss;<br> mso-font-pitch:variable;<br> mso-font-signature:-469750017 -1040178053 9 0 511 0;}p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal<br> {mso-style-unhide:no;<br> mso-style-qformat:yes;<br> mso-style-parent:»»;<br> margin:0cm;<br> margin-bottom:.0001pt;<br> mso-pagination:widow-orphan;<br> font-size:12.0pt;<br> font-family:»Calibri»,sans-serif;<br> mso-ascii-font-family:Calibri;<br> mso-ascii-theme-font:minor-latin;<br> mso-fareast-font-family:Calibri;<br> mso-fareast-theme-font:minor-latin;<br> mso-hansi-font-family:Calibri;<br> mso-hansi-theme-font:minor-latin;<br> mso-bidi-font-family:»Times New Roman»;<br> mso-bidi-theme-font:minor-bidi;<br> mso-ansi-language:EN-US;<br> mso-fareast-language:EN-US;}.MsoChpDefault<br> {mso-style-type:export-only;<br> mso-default-props:yes;<br> font-family:»Calibri»,sans-serif;<br> mso-ascii-font-family:Calibri;<br> mso-ascii-theme-font:minor-latin;<br> mso-fareast-font-family:Calibri;<br> mso-fareast-theme-font:minor-latin;<br> mso-hansi-font-family:Calibri;<br> mso-hansi-theme-font:minor-latin;<br> mso-bidi-font-family:»Times New Roman»;<br> mso-bidi-theme-font:minor-bidi;<br> mso-fareast-language:EN-US;}div.WordSection1<br> {page:WordSection1;

Leave a comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *