Torsdagen etter den tidligere nevnte onsdagen startet ganske normalt med feltarbeid. Jeg var med på visuell kontroll og bankeprøver, og senere fikk jeg i oppgave å legge fangede insekter i petriskåler og merke dem med navnelapper. (Nei, jeg navnga dem ikke selv – eksemplarene skulle brukes senere på kvelden til en «insektkveld».)

Men før det ble arrangert, var jeg, veilederen min og en av kollegene hennes på en liten middags-­pause på den lokale kroa. Vi dro så tilbake for å møte deltakerne og gikk til «Olavs hagen» – et eplefelt like ved Ullensvang kirke og stasjonen Men tanke på når eple produksjon startet i område og hvem som startet det kan man jo lure på hvilken Olav som egentlig har gitt navn til hagen.

I hagen fikk vi demonstrert hvordan man samler inn insekter (bankeprøver og visuell kontroll) og hvordan ulike skadedyr setter igjen ulike spor. Mens de andre gikk til en forelesning om skadedyrenes livssyklus, gjennomførte jeg de siste forberedelsene i eksemplarene og den «levende laben» som du kanskje kan kalle det. På slutten av kvelden var det til og med en liten eksamen, hvor deltakerne skulle gjette arten til insekter i umarkerte petriskåler. Der stakk jeg av med høyest score – kanskje litt ufortjent. men gøy å få dele litt av kunnskapen jeg allerede hadde med de andre. Det var artig å kunne formidle videre noe av kunnskapen jeg allerede hadde opptjent i løpet av kvelden.

Figur 1: Insektsaften i Olav(den hellige?)shagen

Neste dag gikk stort sett med til labarbeid. Gjennom oppholdet hadde jeg litt snakk om «plommeveps». Som en connaisseur av årevinger, eller noen som er begeistret over årevinger i det minste, gledet jeg meg til sjansen av å se plommevepsen. Tidligere på våren var feller blitt satt opp i Rogaland for å bekjempe skade på plommefrukten som kunne forekomme av larver av to arter planteveps i slekten Hoplocampa. Fellene var de samme som for kirsebærfluene, gule limfeller. Min oppgave var å telle antall plommevepsindivider i fellene og notere hvilken felle jeg så på. Tiden gikk ganske fort den dagen – litt fordi jeg dro kort tid etter lunsj…

Figur 2: Plommeveps under lupe. I dårlig fokus med sirklet rundt med rød tusj.

Etter en helg tilbake i Bergen var det på tide med en ny langtur mot Lofthus. Denne gangen ble jeg introdusert for et nytt eksperiment med kairomoner brukt mot rognebærmøll. Da skulle vi sette ut feller med ny og gammel variant av eple kairomonet. Halvparten av fellene inneholdt den nye variant, ande halvpart med den gamle varianten. De gamle luktbeholderne minnet meg om toppen av en tannkremtube – bare røde, uten riller og med mange små bretter. De så egentlig ikke så mye ut som en tannkremtubetopp, men det var assosiasjonen jeg fikk. Fellene ble hengt opp langs en vei med mye rogn, og for å unngå skjevheter ble fellene byttet plass etter forsøk. Disse skal jeg sjekke mange ganger fremover, og HMS-forholdene ble bedre for hver runde. (Mer om det i neste episode!)

Mellom alt dette med bankeprøver og fellesjekking fikk jeg også prøve noe nytt: å samle blomsterfluer fra pantraps, sammen med en medstudent fra UiB som har dette som masterprosjekt. Jeg hjalp mest med å merke plastposer og «se pen ut», men det ga i hvert fall en pause fra mikroskopet som var vanskeligere nå etter å miste brillene mine.

Figur 3: Sau med pollinatorfellene, mye flinkere på å «stå og se pen ut», ikke like dyktig i de andre oppgavene.

Etter 100 timer passert er det fortsatt ingen funn av Ammophila sabulosa, får håpe flaksen snur før slutten.