Hei igjen til den det måtte gjelde!
Det har vært en stund siden jeg skrev min forrige blogg, men jeg har ønsket å samle opp litt mer erfaring under beltet før jeg skrev en til (opptalt til å være rundt 85,3 timer). Så her får du, eller dere hvis det blir delt under middagsbordet, en selvbiografisk bibel i blogg form fra min side:)
10.04 «Se mamma, jeg er på TV!»
Eller, det er kanskje ikke TV, men jeg fikk leke litt reporter der markedssjefen til SALT, Malin Jacob, spurte om jeg kunne filme og fotografere litt fra livet fra en på innsiden av strand-dyngen – noe du kan se nå på Rydd i Tide sin Instag*am eller raskt her i bildene som er vedlagt; som den her!
«For et fint bilde» svarer du, og jeg svarer «jo takk!».
I denne rydde aksjonen var vi ute på Ulløyna, en lokasjon som er nærmest landskjent etter utgivelsen av dokumentaren «Plast Havet», en dokumentar jeg selv måtte se i preparasjon for dagens rydde runde. Og som dokumentaren viste: Det var ekstremt mye søppel der. Utseendemessig er dette stedet bestående av en stor strandsone i fjæren som leder opp mot en trang sprekk med en knaus i enden.
Som videon som ble lagt ut på Instag*am viser, ble det fort estimert av oss at det lå omkring 400kg søppel spredd utover den enorme sprekken – og en stor takke til denne vekten var en enormt lang fôr-tube fra et oppdrettsanlegg. I tillegg til dette var det ekstremt mye «fin» mikroplast blandet sammen med jordsmonnet som, utenom et par større biter, viste seg å være umulig for oss å plukke ut. Og selv om dette virket lite i forhold til det som var der, fikk vi til slutt med oss rundt 326kg.
avbildet: den enormt lange fôr-tuben
En liten annen morsomhet med aksjonen på Ulløyna var alle språkene som ble brukt under ryddingen. Som en del av Rydd i Tide var det en del mennesker som var med oss på ryddingen, hvor alle egentlig var fra ulike land; så det ble slengt ut Fransk, Spansk, Tysk og alt man egentlig kan tenke seg.
Jeg fant også en liten plast hest. Jeg ønsket å dele dette.
19.05: De-nile is a river in egypt, but we have them in norway too… rivers i mean.
– Sortering av OSPAR guidelines for en potensiell ny mal til rydding i elver.
I denne gangen av ‘Dennis sine eventyr med SALT’ var jeg på kontoret til Marte… høres kanskje ikke ut som et eventyr, men nå skal jeg fortelle:
Man finner kanskje ikke så mange feller for blekkspruter i en liten elv langt oppe på fastlandet, så å måtte gå igjennom et skjema som inneholder ting som dette, samt mange andre ikke-relevante objekter, er ikke gunstig for tidsbruken. Så i dette eventyret ble jeg gitt en rekke tidligere skjema fra ryddeaksjoner i slike elv-områder hvor ble satt i gang med å sette ring rundt ekstraordinære objekter i skjemaets forstand; noe som inkluderte store metallflak, sykler(/-deler), paraplyer og lignende – altså ting man ofte kanskje finner i en elv i form av forsøpling. Fra egen erfaring er det også ganske greit å inneholde en seksjon om handlevogner, og nå i nyere tid, el-sparkesykler hvis elven er i nærheten av et bystrøk, disse ble også derfor inkludert.
Dette er kanskje ikke et eventyr for de fleste, men jeg skal si deg at det var ganske artig for meg å sitte med nesen nedgravd i papirer jeg halvveis kunne skimte teksten til.
20.05: Hekk, spekk og vind-trekk
Bilde 1: Overkledd mann som kler seg som om han er fargeblind
Som så mange andre oppdrag med SALT startet dagen tidlig, hvor jeg i denne gang skulle rekke en hurtigbåt opp til Florø for en befaring av øygrupper utenfor. Etter å ha ankommet Florø sentrum og blitt møtt av de evig blide menneskene som jobbet for Fjordane Friluftsråd satte vi igang med planlegging av dagens rute.
Det var en ekstremt fin, varm og solfylt dag, men å traske i råtten tang i leting av mikroskopiske plastbiter (gitt at de er større en 2.5cm) krever at man har litt utstyr på seg. Så etter å ta på seg regntøy jeg nærmest druknet i, fikk både jeg og veilederen min Marte på oss flytevester og satte oss inn på båten. Det var en del støy så vi fikk øreklokker, henvis deg selv til bilde 1.
Det var en relativt rolig dag på sjøen, spesielt hvordan dagen etter skulle se ut, så selv med litt bølger måtte det bli gjort.
En av disse øyene vi besøkte het Laksholmen, like utenfor en større øy kalt Nekkøya. Vi var og er dessverre i en hekke-periode for marine fugler, og ble møtt med varsel og det var derfor ikke mulig å tre lengre inn på land. Men etter det det var å tyde fra en lengre avstand var det lite søppel.
På grunn av dette ‘båtet’ vi videre til en annen øy som sto på befarings-listen, og selv med litt fugle varsel fra noen flotte flyvende østers (uttalt ‘tjeld’) ble det en liten runde med søppelplukking her også – men litt utenfor det originalt uttenkte området grunnet hekkende blåskjell (igjen, uttalt ‘tjeld’).
På denne øyen fant vi også en hodeskalle til et eller annet delfin-aktig dyr, først antatt til å være en nise. Ved det tilfellet ville det vært verdens største nise, så mest sannsynlig en nebbhval eller noe i den duren. Angrer litt på at jeg ikke fikk tatt et bilde… men jeg fikk tatt disse av søppelfangsten vår:
BIlde 2 og 3: Rot og skrot på båt og land
Det var ennå noen timer igjen av dagen etter vi kom tilbake til Florø, så jeg og Marte bestemte oss for å grov sortere noe av gjenstandene vi hadde fått plukket opp slik at det skulle være lettere for oss å bli ferdig dagen etter.
21.05: En Danske, Nordmann og en Svenske går ut for å rydde søppel… dette er ikke starten på en vits
Dagen etter den første, ofte sånn rekkefølgen på dager funker, var været ikke på vår side og det var ikke mulig å reise ut med båt. Vi bestemte derfor oss å gjennomføre en plukkanalyse (se tidligere blogg innlegg) av gårsdagens fangst og litt annet fra tidligere rydde-runder.
Med litt morgen regn og noen kraftige vindkast var det tydelig at det ikke var mulig å gjennomføre sorteringen utendørs, men ettersom vi ikke hadde en bil tilgjengelig kunne vi ikke kjøre ut til den tidligere brukte garasjen. Og når denne lå 1km unna var det heller ikke innafor å gå med søppelet.
Vi fikk tilbudet om å ha det inne på et møterom, men ettersom det er ganske skittent arbeid takket Marte nei til tilbudet. Derfor havnet vi i en ganske merkelig situasjon, men gode gamle Johannes (den Danske) kjente en av de som bodde i nærheten og vi fikk til å sette opp plukkanalysen i oppussingsprosjektet som var deres kjeller. Det var nesten ingen vegger, ingen vinduer og ingen sollys, men vi fikk det til å funke.
På denne plukkanalysen fikk jeg gjort en del på egenhånd som jeg synes var ganske morsomt. Guttene fra Fjordane Friluftsråd satt nemlig å gjorde deres egen plukkanalyse og trengte litt hjelp fra Marte oppgjennom. Det var en stund siden jeg sist hadde gjennomført min forrige plukkanalyse så det krevde en del spørsmål og tid, men når jeg fokuserte på det jeg viste hvordan skulle sorteres gikk det ganske greit.
Takk for alt,
Dennis