Hei og velkommen til fjerde og aller siste blogginnlegg! Nå har jeg hatt 152 timer med praksis hos Ocean TuniCell og det har vært utrolig lærerikt og interessant. Før vi ser tilbake på hvordan denne tiden har flydd forbi, skal jeg fortelle litt mer om de siste dagene på lab.

Kneleddets menisk under printing.

Blant annet fikk jeg leke litt med STL-filer og prøvd 3D-bioprinteren! Dette var utrolig kult! Jeg skulle printe kneleddets menisk i ulike størrelser med et lite hjerte som jeg klarte å legge til i filen. Selv om dette ikke ble så bra, så fikk jeg bruke bioprinteren og fikk se utfordringene med å printe. Alt må være på stell: kodingen og filene, produktet (som «blekk»), hastighet, trykk, spiss osv. Men, jeg fikk høre high-tech lyden og sett printeren in-action, så det er en opplevelse i seg selv! Ellers har andre labdager bestått av reologi og forbedring av forsøkene vi har gjort, i tillegg til rapportskriving.

Så til en kjapp oppsummering av praksistiden min:

Jeg synes dette har vært en flott mulighet til å ta et steg videre innen det praktiske og jeg har lært mye. Selvfølgelig har jeg lært mye teori, rapportskriving, blitt bedre på pipettering, bufferlaging osv., men også ting som å ta gode nok notater så jeg kan skrive en god rapport eller å holde hodet kaldt på lab. Og ikke minst har jeg lært at man ikke alltid får de mest logiske resultatene, eller de resultatene man håper på, og det er helt greit!

Høyt fokus på lab.

Alt i alt har det vært en super erfaring som jeg tar med meg videre. Jeg er utrolig takknemlig for å ha fått være hos Ocean TuniCell der jeg har fått jobbe med kjempeflinke mennesker som har gitt meg inspirasjon og «bekreftet» at det er denne veien jeg ønsker å fortsette på. Det er en lettelse må jeg si, kjekt å ikke måtte revurdere hele fremtiden. Jeg synes også det har vært fint å høre om deres utdanningsruter og hvordan de har klart å komme dit de er i dag, det synes jeg er beundringsverdig og har mye respekt for.

Så kort oppsummert: jeg er utrolig fornøyd med praksistiden min! 😀