Datoen er 16. januar. G.O SARS steamer i full fres mot Hirtshals havn. Vi skal være der over natten og vente på at det nåværende uværet skal avta. Ute er det en liten storm. Bølgene slår mot det runde lugarsvinduet mitt med jevne mellomrom og forvandler det til en spinnende vaskemaskin. Havet koker og vinden blåser skummet vekk fra bølgetoppene. Måkene flyr standhaftig etter båten, fortsatt håpefulle for en liten matbit. Klokken er 21:17.
Det er 6 dager siden jeg skrev siste blogginnlegg. Siden den gang har tilværelsen roet seg i en slags form for rutine. En rutine som er ekstremt forskjellig fra rutinene jeg har på land. Hver morgen ringer vekkeklokken klokken 07:00, og hver morgen klokken 07:30 er det frokost i byssen. Deretter går ferden ned til våtlabben, hvor de som allerede er på vakt, er i full gang med å sortere en trålfangst. Våtlabben er lys, og samlebåndene går på kryss og tvers, der fisk og annen fangst beveger seg i et jevnt tempo. Det er mye støy fra vann, motor og hydraulikk. Man må snakke høyt for å bli hørt. På våtlabben er jeg hele dagen, men jeg kan ta gode pauser som blir tibragt på tråldekket eller i byssa. Klokken 20:00 går jeg av vakt og dagen avsluttes med en treningsøkt eller en liten gåtur ute på dekk hvor jeg kan se på sjøen og telle måker.
Fangstene som kommer inn, varierer i mengde og type. Det er ALLTID mye svarthå (Norges minste og svarteste hai) og øyepål, ofte mye kolmule og litt dypvannsreker. Noen ganger er det store mengder dypvannsreker. For å ikke glemme de andre rekeartene/slektene; Dichelopandalus bonnieri, Atlantopandalus propinqvus, glassreker, mudderreker, blomsterreker og kamuflasjereke.
Andre arter som; kloskate, pigghå, hågjel, havmus, torsk, hyse, sei, smørflynde, gapeflyndre, sjøkreps, sandflyndre, ansjos, sild, makrel, kolmule, vassild, lysprikkfisk, slimål, skolest og blåkjeft er også vanlige å se i fangsten. Noen ganger får vi noen skikkelig svære breiflabber og kveiter som blir mat! Siden toktet har hovedfokus på dypvannsreke er det de som tar mest tid å undersøke. De skal veies, individ-måles, stadiebestemmes og undersøkes for parasitter.
Hva skjer når fangsten er for stor? Jo! Den sendes ut som en blanding på et av samlebåndene og blir veid. Så tar vi et subsample av blandingen og veier det. Deretter deler vi blandingens vekt på subsamplets vekt for å få en faktor vi kan bruke til å multiplisere vekten av subsamplets arter. Da får vi en omtrentlig beregning av fangstens innhold.
Joda, som student får man litt av hvert å bryne seg på. Det er et høyt tempo på våtlabben, og mye å lære hvis man vil matche tempoet til resten av teknikerne/forskerne. Noe jeg strever etter, og ikke klarer helt enda. Det er artig å prøve seg på mye nytt, og teknikerne/forskerne er gode læremestere!
I går var det fint vær. Vi dro ut fra Oslofjorden, og på vei ut passerte vi Færder fyr, et tradisjonsrikt fyrtårn i enden av fjorden som jeg har et godt forhold til. Jeg holdt øye med fyret da vi passerte, og fortsatte med det til fyret ble mindre og mindre sammen med den norske kysten. Skagerrak omkranset båten igjen. Jeg fikk en god følelse i magen. Det var en følelse jeg hadde hatt gjennom hele toktet egentlig, men den ble ikke lagt merke til eller identifisert før jeg så fyret forsvinne bak horisonten.
Det var følelsen av å vite at det jeg holder på med, og har lyst til å holde på med, er riktig.
