Hei igjen, mitt navn er Karoline og jeg har praksisplassen min hos Sars. Nå er jeg ferdig med 50 timers praksis og jeg tenkte jeg kunne fortelle litt om hva jeg har gjort og lært så langt i praksisperioden min.

I begynnelsen av praksistiden min fikk jeg HMS kurs for å kunne være på lab, noen møter om hva jeg skulle gjøre og presentasjon om hva deres forskningsgruppe var interessert i. En liten del av begynnelsen gikk ut på lesing av vitenskapelige artikler for å skape mer kjennskap til prosjektet. Jeg følte meg veldig velkommen og alle jeg møtte var hyggelige. Jeg fikk utgitt ett gen fra fem ulike arter, blant dem var sebrafisk og bananflue. Med disse genene fikk jeg i oppdrag å lage egne primere slik at jeg kunne kutte genet og transformere det inn i en bakterie som ble brukt til å amplifisere og transformere genet inn i celler. Jeg fikk i løpet av de 50 timene mine utført noen elementære molekylære metoder som bakterie transformasjon: der man plasserer genet av interesse inn i en bakterie og legger bakteriene på agarplater, miniprep av bakterien; der man isolerer og renser DNA fra annet materiale, DNA lineralisering; der man kutter det sirklede DNAet slik at det blir lineært og kan brukes videre, mRNA syntese; der man bruker det lineraliserte DNAet til å danne enkelt strandet DNA kalt RNA. Deretter fikk jeg være med på å se injiseringen av RNAet inn i froskeegg som etter fire dager ble målt strømmen gjennom ett TEVC (to elektrode spenning strøm) mikroskop. Strømmen ble målt for å se om en spesifikk ionekanal som binder glutamat åpnes når glutamat bindes, hvis man får endring i strøm mot spenningen betyr det at binding av glutamat fører til åpning av ionekanalen. Dessverre fikk ikke noen av konstruksjonene mine noen strøm. Det neste steget var å sjekke om årsaken til at konstruksjonene mine ikke ga noen strøm var pga. binding av glutamat ikke åpnet ionekanalen eller om det var en annen årsak til at de ikke ga strøm, som f.eks. at genene ikke har blitt foldet riktig inne i froskeeggene. Jeg fikk derfor som oppdrag å lese meg opp i vitenskapelige artikler og finne ut hvilken proteiner som jeg kan tilsette for å hjelpe genet å folde seg rett. Det blir spennende å se resultatene.

Det har hittil vært veldig interessant og lærerikt å jobbe på lab. Man får en mer «hands on» erfaring og det er greit å kunne utføre eksperimenter mer enn en gang slik at man kan ta skikkelig lærdom i hva man gjør. Det er også veldig gøy å kunne se hvordan en typisk hverdag i en forskningsgruppe ser ut. Lynagh gruppen har vært flink med å vise meg hele prosessen fra start til slutt og lære meg hvordan de ulike stegene i forskning går ut på. Det har også vært gøy å se hva de videre gjør med produktene jeg lager.

Her ser du bilde av TEVC mikroskopet. De rosa platene inneholder det injiserte RNA i froskeeggene.

Her er ett bilde av alle primerne og noen enzymer.