Hei! Da var det tid for blogginnlegg nummer to. Som nevnt i forrige innlegg jobber jeg på Lyngheisenteret og har vært så heldig å få komme tilbake, på tross av korona. Her på Lygra er det deilig å være ute i fin natur og jeg har fått være med på mye forskjellig. Jeg har blant annet skrevet om biodiversitet og beitesopp som finnes på Lygra, og om et par ullprosjekter vi driver på med for tiden. Dette skal formidles via digitale skjermer til de besøkende når senteret åpner igjen.

Ullprosjektet vi har drevet på med er å se på nedbrytningstiden til ull sammen med ulike substrater (som f.eks. tang, matavfall og bokashi-strø) for å undersøke om ull kan brukes som et alternativ til torv, som brukes i plantejord og som er svært miljøskadelig. Ull har flere egenskaper og næringsinnhold som kan være bra for planter, men det har vært lite forskning på bruken av ull i jord. I det andre prosjektet har vi lagt ull i turstier, som et alternativ til tekstilmatter. Dette brukes for å hindre at stien blir ødelagt, slik at folk unngår å tråkke ned nytt terreng. Ullen som brukes i disse prosjektene er skrap-ull som ellers ville bli kastet fordi den ikke har de egenskapene som trengs til garnproduksjon. Jeg har også hjulpet til med våronnsarbeid rundt i området.

Jeg synes det er interessant å lære om alternative måter å være bærekraftig på, ved å bruke de ressursene man har tilgjengelig i lokalmiljøet og som ellers ikke ville bli brukt til noe. Jeg har også fått et innblikk i hvordan det er å drive et slikt senter. En annen ting jeg har lært i praksisperioden er å skrive populærvitenskapelig. Jeg synes selv det er viktig å formidle biologisk kunnskap til folk som ikke driver på med det selv, fordi jeg synes det er viktig at alle har litt kunnskap om naturen og miljøet. Å skrive om et tema man har mye kunnskap om og som skal forstås av andre som ikke kan så mye om det, kan være vanskelig!