Da var 100 timer gått, mer eller mindre!
Først og fremst; prosjektet mitt stinker, bokstavelig talt. Det er vel da kanskje på tide å presentere
hva min hovedoppgave er nå som jeg endelig har kommet skikkelig inn i det. Prosjektet har fått den
fine tittelen “Larveløysning”, og det handler om omdanning av husholdnings- og næringsavfall til
produksjon av høykvalitetsprotein i form av larver.
Jeg ble veldig overrasket over det fakta at omkring 1/3 av all matproduksjon aldri når spisebordet.
Prosjektet er i samarbeid med BIR, som ønsker å bruke innsamlet husholdnings- og næringsavfall til
en profitabel og næringsskapende produksjon. Selve forskningen i prosjektet går ut på hvordan
insektlarvene vokser og utvikler seg i organisk avfall, og ved hvilken forbehandling og sortering som
gir den optimale veksten. Insektartene som det blir forsket på er melbiller, Black Soldier Fly.
Sistnevnte finnes ikke naturlig i norsk fauna.
BSF larvene blir avlet i bur
Så ja, arbeidsdagene mine var lange dager på labben med svært illeluktende bokser med organisk
avfall fra forskjellige miljøstasjoner. Når jeg sa tidligere at prosjektet stinket, så mente jeg det bare
bokstavelig, selve arbeidet og prosjektet er faktisk utrolig spennende! Det er noe helt annet å drive
på med et slikt prosjekt når man vet hvorfor det gjøres, og hvilken relevans det har for samfunnet.
Dette er noe jeg ikke tidligere har fått følelsen av gjennom laboratorie- og feltarbeid i utdanningen
min.
De ørsmå larvene måtte telles
Substrat larvene vokste i – ganske illeluktende
Jeg føler også at det har vært en stor utvikling i hvordan jeg arbeider på laboratoriet. Det tok
naturligvis litt tid i begynnelsen å sette seg inn i hvordan alt skulle gjøres, og hvor mye presis veiing
og målinger som måtte tas. Nå føler jeg meg mye mer komfortabel med å arbeide selvstendig og å
gjøre det på en effektiv måte. Men lukten tror jeg at jeg aldri kommer til å bli vant til.
Praksistiden til nå har absolutt gjort meg mer nysgjerrig og positiv til både forskning og
arbeidsoppgaver som jeg har holdt på med. Når jeg først hørte om larvene og om hva prosjektet
handlet om, trodde jeg aldri at jeg kom til å bli så engasjert som jeg faktisk har blitt. Det er virkelig
noe helt annet det å lære i praksis versus å bare stitte på skolebenken.