Hei igjen og velkommen til mitt fjerde og siste blogginnlegg om praksisen ved Uni Research! Med tanke på at jeg allerede har fulført et fag ved UIB som involverte blogg, går jeg ut i fra at dette også blir mitt aller siste innlegg. I denne siste del vil jeg legge litt fokus på helheten, og hvordan Henrik før praksis, skiller seg fra Henrik etter praksis.

Fra dag én har jeg blitt utfordret med oppgaver jeg ikke kunne fra før av. Da for det meste innenfor kjemiske prosesser og arbeid på lab. For eksempel om hvordan forholde seg til giftige stoffer og hvordan ZnCl med sin tetthet oppfører seg. Jeg har tillaget buffere og løsninger, jobbet med enzymer, utført glødetest, dissekert både pattedyr, fugl og fisk. Jeg har altså gjort en hel del forskjellig ting. I tillegg kommer skikk og bruk på lab, bruk av utstyr som for eksempel pipette og hvordan jobbe med stor nøyaktighet.

Dette er noen av prøvene jeg har jobbet med. Disse har vært gjennom hele prosessen med Bertha, glødetest og enzymatisk behandling. Nå skal de sendes til analyse på kjemisk institutt.

En interessant problemstilling er også når en skal være nøyaktig, og når det er helt unødvendig. Som svar på dette må en hele tiden tenke vitenskapelig og fremover i prosessen. «Hvorfor gjør jeg dette egentlig? Hvorfor måtte det gjøres slik og hva skal dette senere brukes til?» Enda en lærdom er viktigheten av fokus. Hele tiden være til stede mentalt for å unngå feil. Jeg har naturlig nok gått på en del smeller, det er mye sånn jeg har lært. Felles for de fleste av disse er at jeg rett og slett ikke har fulgt helt med, mistet fokus. Ikke stilt meg selv spørsmålene nevnt ovenfor.

En siste ting, viktig å nevne, er hvordan denne praksisen har og vil påvirke min studievalg fremover. Jeg ønsker nå å sette i gang med en master, men innenfor hvilken retning av biologien det skal være, har vært vanskelig å avgjøre. Jeg har tenkt mye forskjellig opp gjennom semestrene og grunnen til at jeg ønsket meg praksis hos Uni Research var nettopp for å få et klarere bilde av dette. Gjennom praksisfagene 299 og 298 har jeg nå fått prøve meg innen økologi og miljøtoksikologi og konklusjonen er vel at det trolig ikke blir noen av dem. Vi får se hva tiden bringer, spennende blir det uansett.

Et par siste ord: Mine oppgaver med Uni Research har deler av tiden vært knyttet til mindre prøveprosjekter.  Rett og slett en kartlegging av størrelsesomfang og metode. Akkurat som kunstgress prøvene fra Stemmemyren. Nå derimot har Marte fått et større prosjekt som går ut på å kartlegge mikroplast i bymiljøet med Bergen kommune, med forskningsmidler fra Regionalt forskingsfond Vestlandet (RFF Vest). Utrolig gøy! Dette kan du lese mer om her: http://uni.no/nb/news/2018/06/08/mikroplast-i-bymiljoet-skal-kartlegges/

Med det takker jeg for meg. Dette praksisfaget har gitt meg kunnskap jeg ellers ikke ville fått gjennom vanlige studieemner. Jeg har lært om kjemiske prosesser og rent fag, om arbeidslivet og faktisk også litt om meg selv. Så takk til dere som jobber med det organisatoriske med dette faget, og takk til praksisvert Marte.

Hiv, hoi og god sommer!