Hei!
For et spennende semester det har vært! Nå har jeg hatt 140 timer i praksis hos Naturvernforbundet og er endelig ferdig. Det er nesten litt trist at jeg ikke skal omgås med de flotte menneskene som jobber der hver onsdag lenger. Jeg føler jeg har lært så mye disse månedene og ville ikke vært foruten denne opplevelsen.
Siden det er ”The Plastic Whale Heritage”-konferansen jeg har jobbet mest med tenkte jeg at jeg skulle bruke det siste innlegget mitt på å fortelle litt om hvordan det gikk. Jeg har skrevet et tidligere innlegg hvor jeg har fortalt litt om selve konferansen, så hvis du er interessert i det så kan du trykke på denne linken:
Konferansen ble utført med glans, ingenting gikk skeis og tidskjemaet ble som oftest holdt til punkt og prikke. Konferansen varte over 2 dager hvor den første dagen gikk til å plukke søppel i skjærgården rundt slik at menneskene som deltok, og spesielt da de utenlandske og politikerne, fikk se med egne øyne hvor mye søppel som faktisk lå rundt i skjærgården. Den andre dagen ble brukt på foredrag fra forskjellige organisasjoner og enkeltmennesker. Der noen omhandlet hvordan kutte ned på plast, hvordan folk har startet ryddeaksjoner, hvordan plast er oppbygd, plast sin rolle i sirkulærøkonomien o.l.
Jeg vil ikke si at jeg lærte så mye biologi de dagene, mer om kjemien bak plast og sirkulærøkonomien og plasten sin rolle. Men alt i alt var det en spennende konferanse. Det ble ikke akkurat lagt fram så mange løsninger på plastproblemet, men heller måter å kutte ned bruken. Men det var én løsning som var veldig spennende og interessant, det var om nanocellulose som kunne være en erstatter for plasten. Denne erstatteren er nedbrytbar og ikke giftig, så ufarlig at man faktisk kan spise det. Dette var det Kristin Syverud, fra Papir- og fiberinstituttet (RISE PFI) ved NTNU) som snakket om.
Jeg er så glad/takknemlig for at jeg har fått være med å planlegge en så stor konferanse og fått høre hva mennesker fra andre land gjør for å redusere plasten og generelt se den store interessen folk over hele verden har vist.
Til slutt vil jeg bare få sagt at jeg trivdes så utrolig bra hos Naturvernforbundet og at jeg ikke tror jeg kunne fått en bedre praksisvert. Hvis det var mulig så hadde jeg gjerne gjort det igjen.
Takk for meg!
– Elise 🙂