Denne våren har jeg hatt praksis hos Naturvernforbundet gjennom faget BIO298 ved Universitetet i Bergen. Som praktikant har jeg jobbet med ett av Naturvernforbundets prosjekter, Den naturlige skolesekken. Dette er et undervisningsopplegg for barneskoler fra 4 til 7 klasse med fokus på natur og miljø.
Den naturlige skolesekken startet som et initiativ fra kunnskapsdepartementet og klima- og miljødepartementet, og er en nasjonal satsning for å spre kunnskap om bærekraftig utvikling i grunnskolen. Man kan søke midler fra Den naturlige skolesekken, enten som skole eller ekstern aktør. Naturvernforbundet Hordaland er en slik ekstern aktør, og har kalt prosjektet sitt den naturlige skolesekken Hordaland. Dette gjør det litt vanskelig å skille mellom det overordnede prosjektet fra det lokale prosjektet, men forskjellen er altså «Hordaland»-biten på slutten. Den naturlige skolesekken Hordaland er ett av mange prosjekter rundt om i Norge som er under Den naturlige skolesekken. Da vi har fått det oppklart kan jeg fortelle om hva vi gjør, hvordan og hvorfor.
Det er kanskje viktigere nå enn noen gang å formidle kunnskap om naturen og hvordan man skal ta vare på den og hvorfor. Fremtiden er avhengig av at folk bryr seg og ikke fortsetter å forurense og øke utslippene. Det er derfor viktig å starte tidlig allerede i grunnskolen. Dette er noe av det som vi har som mål i Den naturlige skolesekken. Når barna ser hva som finnes rundt seg i naturen, og lærer om hvordan menneskene påvirker økosystemene, vil det gi en forståelse som forhåpentligvis påvirker dem videre i livet og kanskje får en ringvirkning på venner og familie. Samtidig er det spennende for elevene å se at arbeidet de legger inn i registreringen av arter de har funnet rundt skolen faktisk kan bli brukt i forvaltningen av for eksempel vassdrag.
Prosjektet er avhengig av frivillige som er med ut til skolene og utfører opplegget. Påmelding skjer gjennom et skjema på naturvernforbundet Hordalands nettside. Rekruttering og promotering skjer hovedsakelig gjennom sosiale medier, men også på stand på Biologisk karrieredag. Dette året hang vi i tillegg opp plakater på forskjellige fakulteter og sosiale møteplasser. De frivillige er ofte studenter fra naturfaglig bakgrunn, men ikke alle. Ettersom man har med god støttelitteratur ut til skolene, er det helt gjennomførbart for alle med grunnskolekunnskaper i naturfag og er interessert i naturen.
De frivillige drar ut sammen med naturveileder, Kjersti Follesøy, og tar med seg utstyr tilpasset opplegget som er planlagt. Opplegget tar utgangspunkt i hva slags natur man finner i nærheten av skolen. Noen skoler har skog med elv bak skolen, og da ser man gjerne på vårtegn og på ulike typer liv man kan finne i rennende og stillestående vann. Andre skoler ligger i nærheten av havet, og da går opplegget på sonering i fjæra med utgangspunkt i algearter, se på ulike sjøfugler, finne smådyr i fjæra og disseksjon av fisk med anatomi og litt fysiologi. Noen skoler har en ekstra dag med lab etterpå for å undersøke det som ble funnet ute i felt. Da bruker vi artsnøkling og mikroskop, og fører våre funn inn i miljølære.
Det er veldig givende å være med som frivillig, og det blir artigere jo flere ganger man er med og jo mer sikker man blir på egne evner og kunnskap. Alle skolene jeg var på denne våren hadde snille og flinke klasser, og mange som var veldig interesserte i det de fant. Kombinasjonen av det å være ute i flott natur, se på og identifisere arter og se interessen hos barna har gjort dette til en kjempepositiv opplevelse for meg. Det virker som det er den opplevelsen de andre frivillige jeg har møtt også har. Det er spennende å få prøve ut noe helt nytt fra det man vanligvis gjør på universitetet, og jeg anbefaler alle å melde seg på neste vår. Du har ingenting å tape, bare masse artige erfaringer å ta med deg videre.
Jeg legger med litt bilder fra noen av vårens utflukter, fra både livet i fjæra og verdier i vann.
