Hei, da var det på tide med en liten oppdatering siden forrige blogginnlegg. Det begynner å gå mot slutten av min praksis tid og siden sist har vi kjørt Berta-prosessen flere ganger med prøver fra ulike steder i byfjorden. I tillegg har vi prøvd ut en annen metode for å skille plasten fra sedimentene. Disse kaller jeg for søleprøvene fordi at i starten ble det en del søl før vi fant en metode som fungerte. Prøvene skulle ristes for hånd og så helle ut det som var på toppen, men det er ikke alle beholdere som var like lett å helle fra så det ble et lite møkkabad før vi fant noen som egnet seg. Her er et bilde fra når det er rent og ryddig (og selvfølgelig slik vi vanligvis har det!).

Marte hadde skaffet noen forskjellige typer plast som vi skulle lage positive prøver av. Dette skulle førts vaskes, klippes opp i små biter og så skulle vi fryse det med flytende nitrogen. Her er Nora i full gang med klippingen av rømmebeger.

Plast som ligger i havet blir fort begrodd med alger og i tillegg er det mye annet organisk materiale som kommer med prøvene når de er separert fra sedimentene. Når det er mye greier i prøven er det vanskelig å se hva som er der, derfor ville vi rense vekk så mye som mulig av det som ikke er plast. Det var dette vi skulle bruke enzymene til som vi filtrerte de første dagene. Vi tilsatte enzymer på en test-plast med alger som ble delt opp i flere biter. Hver bit fikk ulik behandling av enzymer og slik kunne vi se hvor effektivt enzymene hadde virket.

Vi tok test-plasten og positivprøvene med oss til realfagsbygget i Bergen. Der analyserte vi prøvene med FTIR (Fourier transform infrarød spektroskopi). Vi fikk heldigvis mye hjelp av Egil Nodland som er kjemiker der. Jeg har aldri brukt en slik maskin og i hvert fall ikke tolket resultater fra slike prøver før, så da kjente jeg på at det hadde vært fint med litt mer bakgrunnskunnskaper i kjemi. Det er egentlig ganske utrolig at det er mulig å finne ut hvilke type molekyler man har og strukturen til disse ved å sende ut et lys og måle hvor mye av lyset som blir absorbert av prøven. Her er bilde av opplæringen.

Hvis du lurte på om rømmeboksen din faktis er laget av polystyren som den er merket med, så kan jeg bekrefte det nå.

Endelig var det flytende nitrogenet kommet og vi kunne lage mikroplast av det vi hadde klippet opp. I begynnelsen var det litt skummelt med nitrogenet, i hvert fall når du får bilder i hodet av at hele tanken med væsken som er -196 grader skal velte over deg, men det gikk fint og etter den første prøven var den irrasjonelle frykten borte. Når prøvene var fryst ble de banket til mikroplast i kryomøllen.

Jeg har også fått erfare at mikroplast er ekstremt elektrostatisk og helst ikke vil opp i prøveglasset, men heller hoppe rundt på kanten og utsiden.

Det ble litt langt innlegg, men må bare avslutte med av jeg gleder meg til å få bryne meg på nye ting og øve på det vi allerede har gjort.

Snakkes!