For andre og siste gang tok Frida og jeg turen oppover til Runde og arbeidsplassen vår. Den siste uken av praksisen skulle gjennomføres, og arbeidet startet så fort vi hadde fått installert oss atter en gang i den fantastiske leiligheten vi har fått låne av miljøsenteret på mandag morgen.
En stor del av de siste dagene ble brukt til å fortsette med videoanalyser. Etter mye trening med å få øye på alt fra sjøkjeks til sekkedyr ble det god underholdning i å se etter nye spennende ting på havets bunn. Vi fikk også se en film om Runde og oppdagelsen av Rundeskatten, en fortelling om et skip som sank rett utenfor øya.
Frida på det fine kontoret vårt!
I tillegg fikk vi en innføring i et kommende prosjekt som husets oseanograf, Lars Golmen, som omhandlet et bølgekraftverk som skal settes opp ikke så langt fra Runde. Det var utrolig spennende og morsomt å få et innblikk i noen av de andre prosjektene som de andre i bedriften jobbet med. Fornybar energi er også noe som blir omtalt mye om i undervisningen. I tillegg tar jeg et fag om marin økologi dette semesteret, så interessen var stor for å lære mer om det praktiske rundt noe som også inngår i det jeg studerer dette semesteret.
Uken ble avsluttet med et nytt feltarbeid i det samme prosjektet som vi fikk være med på forrige gang vi var på Runde (økokyst prosjektet). Gleden var stor når vi kunne få være med å se på nye resultater fra det prosjektet vi startet praksisen vår med. Som alltid var arbeidsdagene på senteret svært varierte, men det var tydelig at de fleste prosjekter samlet seg omkring forskning på miljøet, noe som har vært utrolig spennende å få delta på.
Noen siste forberedelser til feltarbeidet
Jeg har fått bryne meg på flere utfordringer som har krevd at jeg må bruke kunnskapen jeg har lært gjennom utdanningen min, og dette har gjort det, om mulig, enda bedre å være i praksis. Når man må sette kunnskapen sin til live forstår man hvor mye man kan, og hvor viktig det er å ha en forståelse for hvordan ting foregår. I tillegg har jeg lært mange nye ting som jeg kan ta med meg videre i livet. Jeg har fått testet ut mine kunnskaper om oksidasjon og reduksjon i titrering, til artsbestemmelser og varme og strømninger i havet. Og så har jeg blitt ufattelig god til å slå opp bøker!
Praksisen har absolutt gjort at jeg ønsker å se videre på muligheten for liknende jobber. Miljøsenteret har vist at biologi ikke bare er biologi, men at man kan jobbe sammen på tvers av ulike fagfelt. Dette syntes jeg har vært utrolig spennende, og jeg kunne absolutt tenkte meg å drive med lignende arbeid seinere i fremtiden.
En kommende biolog som bli over gjennomsnittet gira av å henge i fjæra.
Til neste gang; prekæs!