Hei!
Jeg heter Ina Nilsen og går for øyeblikket på 3. året på Bachelor i Biologi ved UiB. Dette semesteret har jeg valgt å ta faget BIO298 – Yrkespraksis for biologi, et fag der man blir utplassert og skal jobbe i en bedrift med faglig relevans til studiet. BIO298 er dermed en unik sjanse for oss studenter til å få prøve ut hvordan det er å jobbe som biolog i praksis, og i tillegg et godt supplement til teorifagene!
Jeg var så heldig å komme inn på førstevalget mitt, og skal være utplassert hos Uni Research Miljø. Uni Research er en flerfaglig forskningsorganisasjon som driver med forskning og utvikling innen bioteknologi, energi, helse, klima, miljø og samfunn. Her skal jeg være utplassert sammen med Silje som også kommer til å skrive blogg om praksisoppholdet. På torsdag var vi på møte med Christofer Troedsson og Helen Graham fra Uni Research Miljø. De var utrolig hyggelige og imøtekommende, og fortalte oss i korte trekk hva prosjektet deres gikk ut på, og hvor, når og hva vi skal gjøre når vi er på utplassering. Vi skal tilsammen være utplassert i 130 timer og det meste av utplasseringen skal være på den marine stasjonen ute på Espegrend, ca. 40 minutter utenfor Bergen sentrum.
Prosjektet vi skal få være med på omhandler tunikater, også kalt sekkedyr. Disse marine, slimete, tube-liknende dyrene, som i mange år har blitt sett på som en plage blant båtfolk, kan nå bli ny oppdrettsnæring i Norge. Tunikatene vokser hele året og er i tillegg en meget hurtigvoksende skapning som finnes i alle verdenshav. De er den eneste dyregruppen i verden som produserer cellulose og denne cellulosen er i tillegg av høyere kvalitet med lengre og tykkere fibre enn trecellulosen. Dette åpner for nye muligheter, og kan fungere som et bedre alternativ til produksjon av biomasse på land (EKS: biodrivstoff) på grunn av at det kan produseres mer biomasse fortere, og man kan dyrke det i høyden.
Når vannet fjernes, består tunikatene i tillegg av 55 prosent protein, og ved å male opp denne massen håper man at dette vil kunne brukes som fôr for oppdrettsfisk. I dag består fôret hovedsaklig av plantebaserte soyaprodukter som ofte ikke produseres på en bærekraftig måte og er langt fra det vill-fisken lever av naturlig. Det vil derfor være en kjempestor fordel dersom man kan bruke tunikater istedenfor, og på den måten produsere et maritimt protein, høstet lavt nede i havets næringskjede på en grønn og bærekraftig måte.
Tunikatene lever av å pumpe bakterier og mikroorganismer inn i den ene enden, og rent vann ut i andre ende. Det vil si at de på mange måter renser vannet rundt seg og bedrer vannkvaliteten. Forskerne ved Uni Research Miljø har denne våren tenkt å prøve mer ut om det å dyrke tunikater i nærheten av oppdrettsanlegg vil kunne medføre at avfall fra oppdrettet vil renses naturlig gjennom tunikatene. Det er spesielt dette vi nå de første ukene skal være med på å teste ut.
Legger med en link til en reportasje NRK hadde om tunikat-prosjektet:
http://www.nrk.no/hordaland/starten-pa-eit-oppdrettseventyr-1.11347512
Allerede fra vi hørte om dette prosjektet i forelesninger på 1. året synes jeg at dette virket spennende.
Gleder meg veldig til utplasseringen og til å få lære mer!
Ina