Hei bloggen.

Tommy Husvik Kalhovd her. Jeg er en gutt fra Bergen som går bachelor i biologi på Universitetet i Bergen. Jeg har alltid hatt en stor interesse for havet og da ble det den naturlige retningen å velge da jeg begynte å studere. Jeg har en bachelor i marinbiologi og foredling med studieretning marin bioteknologi fra høyskolen i Ålesund fra før, og har alltid drømt om å bli marinbiolog. Helt siden jeg var en ung gutt har havet og dyrelivet der vært en stor del av min oppvekst. Jeg har utallige timer med venner og familie i båt, på fisketurer, bading i sjøen og dykking. Da jeg studerte i Ålesund tok vi dykkersertifikatet med klassen, og dette var en helt fantastisk opplevelse. Det å kunne puste under vann og være vektløs er helt utrolig og noe jeg ofte sammenligner med min ide om å være astronaut i verdensrommet. Nå har det jo seg sånn at vi vet mer om verdensrommet enn det vi vet om vår egen planet, der havet er der det skjuler seg mest. Dette er jo da naturligvis en utrolig omfattende oppgave å finne ut mer om. Dette har for meg alltid vært en inspirasjon, tenk å få lov til å være med på å utforske dette. Tenk å kanskje få være med å finne nye arter, oppdage nye ting som ingen før har visst om. Dette er noe av det som gjøre biologi og da spesielt marinbiologi og havforskning, så utrolig spennende.

Havforskningsinstituttet er det stedet jeg har sagt siden jeg var ung at jeg vil jobbe når jeg blir stor. Nå begynner jeg tydeligvis å bli stor, siden jeg nå for andre gang skal få lov til å «jobbe» på havforskningsinstituttet. Før jul tok jeg bio 240 fiskeriøkologi og fikk være med på et utrolig kjekt og spennende tokt med G.O.Sars til Shetland i 1 uke, og nå skal jeg få gleden av å få prøve meg på et litt lengre opphold ved havforskningens stasjon på Austevoll. Dette gleder jeg meg veldig til, og vet at dette kommer til å bli et minne for livet. Jeg har vært i praksis i 3 uker da jeg studerte i Ålesund og vet at dette kommer til å bli en uvurderlig erfaring som jeg vil ta med meg videre. Det å sitte på skolebenken og høre på foredrag, sitte med andre studenter eller alene på lesesalen med nesen dypt i en bok er vel og greit. Når man kommer ut i arbeid og får føle på kroppen hva som må til, hva som trengs for å faktisk utføre det arbeidet man studere for å bli skikket til. Det er da man lærer. Det å huske hva som har blitt lest for lenge siden på en eksamen er ikke alltid like lett, men å huske noe man faktisk har gjort, utført i praksis, det er noe som setter seg på en helt annen måte. Da blir ting satt i sammenheng og man ser gjerne nytten av det man har lest, at det faktisk blir forstått og ikke bare pugget.

Da vil jeg bare få si at jeg gleder meg til å reise til Austevoll og se hvordan livet som biolog utarter seg.