Nå er reisen dessverre over, og det er på tide å kjenne land under beina igjen. Turen har vært en utrolig opplevelse, og jeg føler meg heldig som har fått ta del i vintertoktet til Havforskningsinstituttet. Det føles nesten som om det var i går jeg gikk om bord på skipet. Jeg sitter igjen med langt flere inntrykk og mye mer kunnskap enn jeg hadde sett for meg på forhånd.

På slutten av toktet gikk laboratoriearbeidet nærmest på automatikk. Jeg hadde stålkontroll på oppgavene mine, og vi fungerte veldig godt sammen. Flyten i arbeidet var perfekt. Mellom trålingene spilte vi kort, så på film og spiste overraskende god mat. Mindre dødtid enn jeg hadde sett for meg, gjorde at jeg fikk tilbringe mindre tid med student på det andre vaktlaget.

Jeg fant dessuten ut at jeg tydeligvis er ganske sjøsterk, siden jeg bare var sjøsyk én av de første dagene. Den siste dagen før avreise kom vi til Kirkenes og det var deilig å sove i en normal seng. Vi tok oss en liten safari i byen og konkluderte raskt med at det ikke var så mye å finne på der. Senere dro vi på pub sammen med mannskapet for å se fotballkamp. De spanderte drikke på oss, og vi fikk høre at dette var en typisk tradisjon om bord.

Jeg har lært utrolig mye gjennom dette toktet. På to uker har jeg lært mer enn jeg sannsynligvis ville gjort i løpet av to vanlige uker på universitetet. Aktiv læring gjør at kunnskapen fester seg på en helt annen måte. Jeg merket fort hvor mye kunnskap jeg manglet, men underveis lærte jeg det godt. Det hadde vært en god ide å lese seg opp på fiskearter før toktet. Det har vært veldig givende å se hvordan teorien kan brukes til noe konkret. Dataene jeg har vært med på å samle inn, skal være med på å danne grunnlaget for å sette fiskekvoter.

 Oppsummert har vintertoktet vært en fantastisk måte å lære på. Jeg sitter igjen med mange gode minner og ny erfaring som jeg tror vil være nyttig videre som biolog. Jeg håper jeg får muligheten til å dra på tokt igjen, og jeg vil på det sterkeste anbefale andre studenter å søke på denne praksisen