Tøft første skift, Reketokt med havforskningsinstituttet 2/4


Etter mye stress av å ta fly alene for første gang kom jeg meg trygt til Kristiansand. Etter drosjen tok meg til kaien innså jeg at jeg skulle om bord på G.O sars som er den samme båten jeg var på tokt i sist. Det var beroligende med kjente omgivelser og jeg fikk en gjennomgang av skipet igjen som en oppfriskning. Deretter hadde vi et orienterings møte, Hovedmålet med toktet er å hjelpe Havforskningsinstituttet å bedømme populasjons dynamikken til dypvannsrekene i Norge. Men det var masse andre ting å tenke på alle arter hadde ulike målinger og prosedyrer (genetikk prøver, muskel prøver, frysing, etanol, kjønnsbestemmelse, etc.). Heldigvis gjør det digitale systemet som brukes om bord det lettere å huske prosedyrene for de individuelle artene.

Her tar jeg DNA prøve fra en torsk (Gadus morhua). Da kuttet vi av en liten del av en finne å la det på etanol.

Dessverre når båten begynte å kjøre ble jeg raskt sjøsyk og endte opp med å bruke hele vakten min på å spy. Jeg satt der og tenkte at jeg hadde null sjans på å komme meg igjennom dette toktet med denne starten. Men neste morgen var sjøsyken borte og de på skiftet mitt hadde full forståelse for at jeg ikke var til stede. Morgenene er veldig tunge siden vi bare har åtte timer fri til å sove på og det tar meg gjerne en til en og en halv time å sovne inn. Så det ender med at jeg bruker deler av 4 timers pausen min på å ta igjen søvn jeg gikk glipp av på natten.

Vi brukte målebrett som dette til å målefiskene her en taggmakrell (Trachurus trachurus). Målebrettet reagerer med kniven som gjør det lett å raskt registrere lengden på fisken.

Når jeg først fikk komt meg på labben var det mye kjent. Vi brukte et elektronisk system jeg hadde litt erfaring med til å raskt samle data på fiskene vi fikk i bifangst. Også lærte jeg ganske raskt å sortere de ulike rekeartene i rekefangsten. Noe helt nytt for meg var det å stadiebestemme rekene. Dypvannsreken er en protandrisk hermafroditt som betyr at den blir født som hann og blir hunn senere. Et viktig datapunkt var å bestemme om rekene var hann, hunn eller et mellomstadium. For å finne ut av det kunne vi se på formen på første paret av svømme beinene deres, men det var veldig lite så det tok en stund å bli vant til.  Jeg fikk også lære kjennetegn på de ulike fiske artene til sortering som jeg synes var veldig spennende og når ingenting skjedde var det fiske nøkkeler jeg kunne lese gjennom. Andre dagen på båten fikk jeg lære hvordan de lengde måler rekene. Da brukte vi en skivelær til å måle lengden på bare ryggskjoldet til reken. Den tredje dagen fikk jeg lære hvordan man tok genetikk prøver og muskelprøver.

Vi brukte skivelær til å måle lengden til ryggskjoldet på alle dypvannsrekene (Pandalus borealis)

Leave a comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *