hei

100 timer med arbeid er nå unnagjort hos NIBIO.

Jeg har fått lære mer om og observert ulike insekter og deres strategier. Jeg kjenner litt på en følelse av å samle på noe, at jeg kommer over et nytt småkryp, stiller spørsmål om det, lærer meg navnet og hvor det legger egg og hva det spiser, og hvilke stadier det går gjennom. Jeg mistenker at jeg føler på noe av det samme som de som vokste opp med å spille pokemon følte. Spesielt siden jeg har fått vært en del ute i felt for å observere.

Jeg får inntrykket av at arbeidet på NIBIO i hvertfall om våren og sommeren kan være ganske variert, og hver dag byr på i hvertfall en liten overraskelse. per nå opplever jeg egentlig arbeidet som nesten litt avhengighetsskapende. Jeg kunne sittet uendelig lenge å foran lupen og lete etter innsekt i bankeprøver om det ikke var for at en blir litt stiv i nakken etterhvert.

Noe som og har vært interessant har vært samtalene mine med teknikkere og forskere, hvor jeg har fått litt innsyn i hvordan en kommer opp med nye strategier for å forsvare frukttrærne mot småkryp. Når en tenker på plantevern så tenker en kanskje mest på spraying av giftstoffer mot insekt, men noen av strategiene og de hypotetiske løsningene de ansatte på NIBIO har på ulike problemer er utrolig smarte og samtidig enkle, og det gjør meg svært nysgjerrig på å lære mer om plantevern.

Jeg merker når jeg jobber ved siden av andre som ikke har biologi som utdannelse at jeg får stor nytte av kunnskapen jeg har fra studiet. Jeg har som en del av praksisen blant annet fått bidra til å lære noen opp i hvordan en identifiserer ulike og skiller ulike insekter, og her har bekjentskap til hvordan en benytter seg av for eksempel nøkling vært avgjørende.

Å få være hos NIBIO blir bare mer spennende jo lengre jeg er her, og jeg gleder meg til å få se hva mer jeg får bli med på og hvilke nye småkryp jeg får se i arbeidet videre fremover.