Da var vi omsider gjennom 150 timer i praksis. Siden sist har vi endelig fått være med på elektroporering og vi har også satt opp lydeksperimenter, alt fra fertilisering til telling av egg og larver i mikroskopet.

Lydforsøkene går over flere dager. Her eksponerer vi ciona for støy som minner om båter og andre menneskeskapte lyder i havet for å se hvordan det påvirker utviklingen og adferd. Dette er kanskje der jeg har vært mest usikker på gjennom hele praksisoppholdet, siden det er gruppelederens prosjekt og vi fikk ansvar for å gjennomføre forsøkene i hans fravær. Da vi først startet skjønte jeg likevel fort at det kom til å gå bra, og etter hvert ble forsøkene en del av en rutine.

Elektroporeringen var litt antiklimaktisk sammenlignet med det jeg hadde sett for meg. Tidspresset gjør det litt mer krevende, men selve elektroporeringen tar bare noen sekunder: man setter eggene i en maskin, trykker på en knapp, hører et pip, og så var det gjort. Resultatene ble ikke bra så det ble ingen bilder med mikroskopet, men som med mye annet kommer det seg med litt repetisjon.

Det var ikke bare elektroporering som ikke gikk som håpet, prøvene som ble sendt til Italia satt litt for lenge i tollen så alle forsøkene må gjøres på nytt igjen. Så siste del av praksis gikk til å hjelpe med forsøkene som måtte repeteres og rydding i forbindelse med flytting av gruppe og fasilitet.

Praksisoppholdet har absolutt svart til forventningene mine, men kanskje på en litt annen måte enn jeg hadde trodd. Jeg har lært at forskning ikke bare handler om oppdagelser og spennende forsøk, men også om rutiner, samarbeid og mye arbeid som skjer i bakgrunnen. Det som virkelig gjør en lab til en forskningslab er menneskene som jobber der. Uten dem er det bare rom fulle av utsyr. Vi har også fått innblikk i hvordan forskning finansieres, og sett hvor viktig samarbeid, dokumentasjon og god kommunikasjon er for at forskning skal fungere.

Jeg sitter igjen med gode minner og verdifull erfaring, både faglig og personlig. Vi har hatt veldig god veiledning, hovedsakelig av Paul, men også av andre i gruppen gjennom deres prosjekter. Jeg har aldri kjent på mangel på kunnskap, mye er kanskje siden de har ideen om «se, gjør, lær bort». Praksisen hadde vært veldig annerledes alene, og jeg er takknemlig for at vi var to. Jeg setter stor pris på tillitten vi fikk, og jeg kommer til å savne alle sammen. Etter syv års studier har dette vært et av høydepunktene. Erfaringene fra praksisen har også gjort meg mer sikker i valget mitt om å satse videre på molekylærbiologi.