Nå er toktet i gang, og vi er allerede kommet rundt halvveis. Den første dagen gikk hovedsakelig med på å bli kjent med båten, tildeling av lugar og litt informasjon om arbeidet vi skal gjøre og hvilken gruppe vi skal være med på labben. Vi er delt opp i to grupper, med 3 og 4 personer i hver. Jeg kom på gruppe sammen med min medstudent Stian, imens den siste studenten, Sindre, var på den andre gruppen. Med oss på gruppa har vi Heikki, vår kontakt til UiB og en finne med klassisk finsk tørr humor og stor interesse for fugler, og Else, en eldre tekniker fra Havforskningsinstituttet som har vært med på uendelig mengder med tokt opp igjennom og elsker å vape. De to er en gøyal duo som skaper mye morsomheter sammen, og har samtidig fungert som svært gode veiledere for oss som kunne nærmest ingen ting på forhånd.

Fra og med dag to var det rett inn i arbeidet, og arbeidsdagene er lange og ganske tunge, med 12 timer på og 12 timer av fordelt på ett 8 og ett 4 timers langt skift. Min gruppe starter dagen kl. 4 om morgenen og jobber frem til kl. 12. Deretter har vi fire timer med pause før vi starter igjen kl. 16 og slutter dagen kl. 20. Det var rart å snu døgnet på en slik måte, og det har gjort at tidsperspektivet har blitt ganske rart og dagene flyter litt inn i hverandre. Selve arbeidet utføres på laben og det kan til tider bli ganske hektisk, men som regel er det relativt rolig spesielt ettersom vi er fire i gruppa. Først blir fisken tatt opp med trålen, som hovedsakelig er bunntrål, ved en av de mange trålestasjonene på ruta. Deretter sorterer vi fisken etter art og gjør ulike målinger basert på hvilken art det er. Her er det mange ulike variabler, men i all hovedsak måles fiskenes lengde og vekt. For noen fiskearter samler vi også otolittene, beinaktige strukturer plassert i balanseorganene, som forskere bruker til å aldersbestemme fisken.

Nå som jeg har gått gjennom arbeidet kan jeg utdype litt mer om min egen opplevelse med havet. Overgangen til åpent hav var merkbar, og det tok ikke så lang tid før jeg begynte å kjenne meg litt dårlig. Heldigvis varte det ikke lenge, og etter to dager med en litt uggen følelse var jeg meg helt normal igjen. Dette ble definitivt hjulpet av at været har vært relativt rolig, og vi får jevnlig høre hvor heldige vi er i forhold til hvordan været pleier å være ute på Barentshavet. Det har jeg utnyttet ved å ta flere turer ut på dekk for å se på sjøen og fuglene som følger båten, og samtidig prøve å se etter hval (uten hell så langt). Det er noe majestetisk ved størrelsen på havet som jeg blir utrolig fascinert av når jeg står der og det aldri tar slutt, og er noe jeg kommer til å savne litt når turen er ferdig.

Nå har jeg allerede skrevet en del, og selv om jeg kunne ha skrevet minst to sider til om alt jeg har opplevd så langt må jeg nesten avslutte det her. Så håper jeg dere som leser følger med videre i neste innlegg.