Mitt møte med forskningslivet på lab


Hei alle sammen!

Jeg heter Emma, og går siste året på bachelor i biologi ved Universitetet i Bergen. De to siste semestrene på studiet består av valgemner, og jeg valgte faget BIO299 (Forskningspraksis i biologi) høsten 2025.

Jeg har vært usikker på hva jeg ville gjøre etter bacheloren, om det var master, jobbe eller begynne på en ny bachelor. Derfor tenkte jeg at dette faget var en perfekt mulighet til å teste ut hvordan det faktisk er å jobbe i et forskningsmiljø. I BIO299 får man være en del av et forskningsprosjekt, med egen veileder og utføre praktiske oppgaver.

Jeg fikk være med i et spennende prosjekt kalt Marma-detox, som undersøker hvordan marine pattedyr påvirkes av miljøgifter i havet.

Figur 1: Spekkhogger (Orcinus orca). Foto: Audun Rikardsen

Grindhval er en av top-predatorene som det forskes på, og de akkumulerer store mengder miljøgifter. Disse hvalene tilhører delfinfamilien og består av to arter: kortfinnet grindhval (Globicephala macrorhynchus) og langfinnet grindhval (Globicephala melas). Langfinnet grindhval forekommer langs Norskekysten og kan bli 4-6 meter lange. Hannene kan bli opptil 45 år gamle, mens hunnene kan leve i opptil 60 år. Grindhvaler har en diett som for det meste består av blekksprut, men de spiser også fisk. Den lange levetiden, kombinert med at de befinner seg høyt i næringskjeden, gjør grindhvaler til interessante modeller for å studere effekten av miljøgifter på celler og genuttrykk (Store norske leksikon, 2023).

Min del av prosjektet var å undersøke hvordan trichostatin A (TSA), et stoff som kan endre kromatinstrukturen og gjøre DNA mer tilgjengelig, påvirker genuttrykket i fibroblaster (bindevevsceller) fra langfinnet grindhval. Resultatene mine viser at TSA kan brukes som et verktøy for å studere effekten av miljøgifter i grindhval, ved å bruke fibroblaster som modell.

Figur 2: Grindhvalceller under mikroskop

Jeg må innrømme at det å bli med i et slikt forskningsprosjekt var både overveldende og skummelt i starten. Plutselig var jeg omgitt av forskere med mange års erfaring, og jeg følte meg ganske liten midt i alt det faglige. Etter hvert innså jeg at veilederne faktisk var der for å hjelpe, og at de ikke forventer at jeg kunne alt fra dag én. Man er jo tross alt der for å lære og få praktisk erfaring.

Noe av det jeg likte best var når jeg begynte å føle meg trygg i arbeidet og ble mer selvstendig. Da fant jeg en slags ro og kunne kose meg med labarbeidet. Det er ganske kult å se hvordan man kan dyrke celler og følge utviklingen under mikroskopet.

Figur 3: Pipetterer prøver i et avtrekksskap på laboratoriet

Å delta i et forskningsprosjekt har vært utrolig lærerikt, inspirerende og tidvis ganske slitsomt. Du bør innstille deg på at dette er et emne som gjerne krever litt ekstra tid og innsats, men alt arbeidet er virkelig verdt det. Jeg har fått bruke mye av det teoretiske jeg har lært tidligere, og sett hvordan det fungerer i praksis. Det gir en helt annen forståelse når man faktisk får gjøre ting selv. I tillegg fikk jeg lage min aller første forskningsposter, noe jeg syntes var både utfordrende og gøy.

Jeg vil absolutt anbefale BIO299 til alle studenter, og spesielt til dere som vurderer å ta master etter bacheloren. Emnet krever tid og innsats, men du sitter igjen med masse ny kunnskap, verdifull erfaring og kanskje litt mer klarhet i hva du ønsker, eller ikke ønsker, å gjøre videre.

Referanse

Store norske leksikon. (2023). Grindhval. Hentet 18. november 2025 fra https://snl.no/grindhval

Leave a comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *