Når jeg var på NiN-kurs (Natur i Norge) i april (2024), Spurte min «would be» veileder meg om jeg hadde noen store planer til sommeren (2024). Det var jo også da impliser, eller så ville det bli avklart tidligere, at jeg måtte ta BIO299 (forskningspraksis i biologi) for å konspirere om det som kommet til å gjøre meg travel den sommeren. Jeg kunne ikke gi han svar om det der og da, jeg måtte hjem og sjekke litt om planer også måtte jeg i tillegg få avslag på mine sommerjobbsøknader. Heldigvis fikk jeg avslag, og heldigvis var det ikke særlig mange som hadde noe trang for å være med meg over sommeren heller. Fordi prosjektet som lagg meg i vente var noe jeg har klødd i fingrene for å kunne jobbe med siden desember.

Jeg heter Fredrik Hjelmaas Eikevik og høsten 2024 tokk jeg Bio299, forskningspraksis i biologi, og i nå på våren 2025 har jeg jobbet med skrivingen relatert til oppgaven min. Nå er jeg på mitt siste semester av bachelor i biologi graden min ved Universitet i Bergen. Og gleder meg til å kunne begynne på master til høsten igjen!

Her er et eksempel på en bie (jordbie) før forberedelsesprosessen. Før høsteprosessen også for så vidt. Denne bien ble spart, og frem til vinteren var den sikkert i godt behold.

I sen april eller tidlig mai kunne jeg svare min veileder at min sommer var meget ledig og jeg var giret på å jobbe på prosjektet han inviterte meg med på. Dette prosjektet gikk ut på å samle pollinatorer i Bergens område med feller ment for å etterligne blomster. Det er ikke så hi-tech som du skulle trodd, bare søk opp pan trap eller vane trap, tanken bak det er likevel interessant. I tillegg så skulle jeg også gjennomføre transekt analyser i parsellhager, også i Bergen, hvor bier som ikke var identifiserbare i felt skulle bli tatt med til lab for å identifiseres. Prosjektet mitt er under ordnet ViBee, et oppstartprosjekt som så på pollinatorer i Bergen. Før jeg kunne starte dette var det bare ett problem, BIO299 går på høsten og prosjekt velges som regel etter første møte, men etter noen e-poster til emneansvarlig var tillatelse klarert.  

Feltarbeidet startet allerede i mai, midt i eksamensperioden, men det var et fint avbrekk fra all lesingen. I starten jobben jeg sammen med to praksisstudenter som tok BIO298 i NIBIO, og en student fra Nederland som hadde en eller to semester praksis på fulltid som en del av studiene sine. Når jeg startet jobbet jeg med disse studentene, men over sommeren ble de ferdig og jeg skulle jobbe med dette selv, men med veiledning så klart.

Til tross for situasjonen den befinner seg i, så virker denne klokkesandbien veldig glad. Det er der jeg var mentalt (altså glad) etter ferien min, klar for å se på bier.

Etter jeg endelig var ferdig med en siste eksamen og en kort tur utenfor Bergen, kunne jeg sette i gang. Instruksene var tydelige, hver andre uke skal fellene settes ut, og samles inn igjen etter 3 dager, de skal være fylt med såpevann som gjør det lettere for insekt å drukne. Så skulle insektene siles ut før de gikk i frysen. Transekt analysene skulle bli utført når temperaturen var over 15 grader, det ikke regnte, og det skulle helst være lite vind. Jeg skulle gå gjennom og utenfor hagene i 30 minutter på en bestemt sti på 50 meter. Dette kunne bli gjennomført omtrent ukentlig.

Bergen har ikke det beste renomméet når det kommer til regn og fine sommer dager, men det sier jeg meg uenig i. De dagene det først var fint vær, hadde jeg ikke noe annet valg enn å sprette opp av sengen og få ræva mi ut i felt. Heldigvis var det tre nydelig fine parsellhager som lagg meg i vente. Jeg tok med meg håv, pen, notisbrett, printet ark for transektet og så mange tuber jeg fikk med meg for å samle insekt i. Formålet var å gå ruten og telle insekts grupper (lepidoptera, coleoptera, blomster fluer, vanlig fluer, osv.) sine besøk på blomster arter, biene som ikke kunne bli indentifisert i felt ble fanget i tube og identifisert på lab.

En gullbasse (bille) som hviler og sikkert fråtser seg på bergmynte, dette var på den fineste dagen jeg gjorde transekt hele sommeren.

Felle som jeg satt ut var spredt overalt i Bergen. Selv om jeg fikk tilbud om å bruke bil, så foretrakk jeg heller å ta kollektiv transport og gå rundt med en diger sekk med feller såpe vann og skrivesaker og annet felt utstyr. Siden fellene hadde faste tider å bli satt ut måtte jeg ut uansett vær. Der fikk jeg kjenne litt mer på været Bergen er kjent for. Men fikk sett mange nye deler av Bergen, mange nye steder å kunne håve insekt. I tillegg et sted som hadde rumpetroll.

Etter å ha brukt en hel sommer på å samle bier, var det mange individer som måtte nøkles på laboratoriet. Da var det bare å sette i gang etter forelesninger de dagene jeg ikke fikk til noe annet lesing. Men med en hel sommers verdt med bier som skulle bli nøklet, var det bare å sette i gang. Resultatene viste seg sakte over de timene det tok å nøkle alle biene. Over sommeren var det mye humler og honningbier jeg fikk sett flest av. Solitærbier og gjøkhumler ble bare samler for nøye undersøkelse på lab, men muligheten for å se på de var nå her. Enten samlet fra felle eller med håv så var prosessen lik; skylling, legging i såpevann, skylling, legges i alkohol, tørking med papir, deretter tørking i en tésil med en hårføner. Et litt merkelig ritual, men funket kjempe bra!

Dette er ett kult bilde! Dette er nemlig en gynandromorf (tokjønna) hagehumle. Det vil si at humlen har en todelt morfologi der den ene siden har hannlige trekk som ett ekstra segment på antenne, og den andre siden har kvinnelige trekk som at antenne segmentene er kortere i tillegg til å ha 12 istedenfor 13. Fremdeles har disse individene kvinnelige kjønnsorganer.

Etter spabehandlingen blir biene sitt hår og andre farger tydeligere, og nøklingen kunne begynne. Å se så mange bier som en ikke legger så fort merke til uti felt var veldig spennende. Kleptoparasitter som blodbier og vepsebier, mini-miners (små sandbie arter) og gjøkhumler var i mindretall, men var spennende avbrekk fra de samme artene på løpendebånd. For de tok all forberedningen av å vaske, tørke og sette nål det som tok lengst tid, mens identifiseringen ble ferdig før nålen var satt. Alt i alt fikk jeg gjort dette med over 150 bier… så var det bare skriving og poster igjen.

Takket være dette prosjektet og Bio299 har jeg fått muligheten til å prøve meg litt ut på hvordan det er å holde på med forskningsprosjekt. Det har gitt et dypere innblikk i leddene som kreves for publikasjon, og har gitt meg noe å sammenligne med og se tilbake til i kommende prosjekter. Under prosjektet har jeg også kunne danne ferdigheter innen et felt jeg interesserer meg for og gjerne vil jobber videre med. Takk til min veileder Jørund Johansen ved NIBIO som tok meg inn til dette prosjektet og som involverte meg så mye i ViBee