Omsider har jeg kommet til siste del av BIO298 og ved veis ende hos Naturvernforbundet. Det har vært en veldig fin opplevelse å få være med på hverdagen til dem som jobber i Naturvernforbundet, der jeg har fått lært masse og blitt kjent med en rekke mennesker fra alle mulige bakgrunner- blant annet grunneier av Bergens søteste kafe, nemlig kafe Spesial!

Mine siste arrangementer hos Naturvernforbundet har også vært blessed med utrolig fint vær. Jeg fikk i oppgave å være ansvarlig for å holde stand for Naturvernforbundet på grønn familiedag ved Oasen Senter i Fyllingsdalen. Her skulle vi ha flere aktiviteter for barn med fokus på grønt og bærekraft. Vi hadde som aktiviteter å brette frøposer av papir som barna kunne få en klype frø-mix oppi. Denne frø-mixen inneholdt forskjellige typer frø som kan spres langs en veikant eller sås hjemme i potter, og slik skape sine egne små enger med ulike blomster. Dette var veldig kjekt, og en veldig ny situasjon for meg som aldri har jobbet med barn før! Er noe veldig koselig med det å se barn så engasjert for det grønne.

Videre har jeg og vært med på et arrangement jeg har gledet meg til helt siden jeg fikk høre om det tidligere på semesteret- nemlig sjømat i fjæren dagen. Denne dagen foregikk på Ormhilleren på Sotra, som er et nydelig område med store og brede svaberg og mye fin natur. Arrangementet gikk ut på å gjøre seg kjent med tang og tare og hvordan man kan anvende dem i mat. Ingvild Sundal Joys hadde hovedansvaret, og sammen med en rekke andre mennesker, lagde vi alt fra tang-chips til tang-smash (tang stekt i sjøvann og sjokade). Jeg fikk endelig smakt strandsnegle (og kan nå flekse til alle jeg kjenner om det:)) Det var en fantastisk smaksopplevelse, og vi lærte masse om hvordan tang kan brukes i mat. Men, som alt annet i verden, skal man ikke ha for mye av tang heller da det er observert store mengder jod i dem (dette varierer også veldig fra tang til tang). Jeg lærte også forskjellen på tang og tare- tang vokser nærmere land, mens tare befinner seg lenger ut i sjøen.

Mitt siste arrangement med Naturvernforbundet før semesterslutt var en befaring av området rundt Mjåtveitelva, nord for Bergen. Her skulle vi rett og slett være på utkikk etter tidlige spirer av arten kjempespringfrø, da arten har vært observert et par steder rundt området. Kjempespringfrø er en art som vurderes til svært høy risiko– altså at de har en enorm evne til å spre seg raskt. Arten har nemlig frøkapsler som den kan slenge fra seg opp til 7 meter unna! Vi var litt for tidlige på befaring, og fant ingen kjempespringfrø (enda!), men det var likevel en fin og rolig tur med mye grønt for øye å se på.

Semesteret mitt hos Naturvernforbundet har vært en fantastisk opplevelse og erfaring, hvor jeg har fått brukt mine teoretiske kunnskaper i virkeligheten. Jeg har og lært masse fra flinke fagfolk, men også av andre frivillige som kan like mye, om ikke mer! Det har vært kjekt å bli kjent med så mange forskjellige mennesker, og hva de brenner for. Jeg har fått innblikk i flere problemstillinger som er aktuelle for fremtiden, og som jeg kan engasjere meg i og potensielt også ta med i en eventuell masteroppgave i fremtiden!

Tusen takk for meg Naturvernforbundet, og med kalenderen deres over kommende arrangementer ses vi nok igjen!