Etter flere dager på båten begynner jeg å tilpasse meg den nye døgnrytmen min. Det blir lettere å legge seg tidligere på kvelden, men det er fortsatt hardt å stå opp før 04:00 (det vil det nok være i all tid for min del). Noen dager går jeg opp i spisesalen og tar meg en kopp kaffe og møter de andre i stuen. Andre dager møter jeg heller opp direkte i labben litt før 04:00. Vi arbeider som regel på labben til 07:30-08:00 før vi drar i spisesalen og spiser frokost. Etter frokost jobber vi til 12:00 og spiser lunsj. I pausen fra 12-16 pleier vi gjerne å være i stuen, men det hender at jeg drar på lugaren og sover en liten time. Etter klokken bikker 16 er det ned på labb, men vi har så klart middagspause 17:30-18:00. Når siste skift er ferdig er det bare å legge seg hvis man vil ha noen timer skikkelig søvn.

Jeg har vært så heldig å vært sjøsyk kun en dag. Jeg ble litt groggy i magen på kvelden, men det var verre neste morgen. Da var jeg ganske dårlig. Jeg tok da en postafen. Jeg hadde hørt at de gjorde deg trøtt. Det var en helt sinnssyk «understatement». En time etterpå sovnet jeg som en stein i 3-4 timer. Jeg mistet da dessverre en trålstasjon, men Trym vekket meg heldigvis til neste. Alle blir nok ikke vandt til vuggingen på båten og det er jo forståelig. For min del er det litt deilig når jeg skal legge meg. Du føler deg litt som en baby som blir vugget til søvne. Det er ganske behagelig.

 Jobben vi gjør på labben krever en del fokus og konsentrasjon. I labben flyr tiden bort. I pauseperiodene derimot, går tiden veldig sakte. Det er ikke så veldig mye å gjøre på i pausene, men det er en del. Jeg pleier som regel å slappe av og snakke med de andre på skiftet mitt.

Vi har de fleste dager litt opphold mellom trålene. Dette er fordi vi har ikke fått så veldig store fangster i år som de fikk i fjor. Det betyr at vi gjerne har mellom 30-90 minutter mellom hver trål hvor vi drar i stuen. Men har hendt at det har vært nærmere 4 timer mellom noen tråler. Når vi går i isen går båten mye tregere og da blir det lengre tid mellom hver stasjon vi tråler på. Jeg synes det er ganske kult å høre isen knuse inntil skroget når vi bryter den.

Is i sjøen (og soloppgang og solnedgang samtidig)

Tiden flyr forbi på båten. Dagene går fortere forbi enn en skulle forvente på en båt med lite underholdning. Arbeidet er gøy, praktisk og spennende. Vi får mye fisk som man som regel aldri ville fått selv, spesielt hvis man ikke fisker med garn.

Begge sider av helikopterhangar

Vi har fått en full omvisning av båten siden sist. Det mest spennende for min del var absolutt motorrommet etterfulgt av helikopter-hangaren. Denne båten har fire gigantiske dieselmotorer og to av dem brukes KUN som backup hvis en av de andre motorene ikke lenger funker skikkelig. Motoren er så stor at hvis man fjerner et av stemplene i motoren har man mer enn nok plass til å gå inn der selv. Det er ikke småtteri.

Motorrommet

Høydepunktet på båten er nok det sosiale, men og de rare, kule dyrene vi får opp. Det er mange å snakke med, både i pauser og på lab. Og alle har utrolig kule historier. Jeg har hørt mange historier fra mange ulike steder. Alt fra Sør-Amerika og Afrika til Grønland og Kirkenes, og så klart Svalbard.

Liten familie med vortekjeks