God dag igjen kjære leser og velkommen til blogginnlegg nummer to!

Nå har jeg rundet 50 timer i praksis hos STIM, og det har allerede vært en berg-og-dalbane av opplevelser. I dette innlegget vil jeg ta deg med på to feltoppdrag jeg har vært med på, begge med store ambisjoner, men la oss bare si at virkeligheten hadde andre planer.

Oppdrag 1: Bølgemåleren som forsvant

Det første feltoppdraget startet som en drøm. Vi skulle hente opp en gammel bølgemåler og sette ut en ny. Endelig skulle jeg ut av kontorstolen og kjenne sjøsprøyten i fjeset! Alt var på stell: bilen pakket, utstyret dobbeltsjekket og kalibrert, og humøret (det viktigste feltverktøyet) var på topp.

Etter en times biltur og en liten båttur var vi fremme. Vi fikk raskt organisert arbeidet, festet tau til vinsjen og begynte å heise opp bølgemåleren. Men så kjente vi det, noe var galt. Tauet strammet seg unormalt, og etter mye styr og forsiktig lirking fikk vi endelig øye på måleren like under vannoverflaten. Jubelen var nær, men så skjedde det fatale: tauet røk. Måleren sank som en stein ned til havets bunn. Krise!

Dermed var det slutt for den dagen. Ikke noe nytt instrument kunne settes ut når det gamle lå og tryglet om hjelp under oss. Vi måtte bite i det sure eplet, dra hjem og ringe etter dykkere. Dette var min aller første dag i felt, og en solid påminnelse om at ingenting går helt etter boka ute i feltet. Men ærlig talt? Det var gøy likevel. Litt kaos gjør det bare mer ekte.

Oppdrag 2: B-undersøkelsen (og den kansellerte C-en)

Ikke lenge etter var det klart for nytt feltarbeid, yes! tenkte jeg, jo mer felt, jo bedre! Vi skulle gjøre både en B- og en C-undersøkelse, altså tilstandskartlegging rundt oppdrettsanlegg. Dagen startet grytidlig med pakking, og det var MYE som skulle med. Når man skal på sjøen tar man høyde for alt, og gjerne dobbelt opp!

Etter over to timer med transport var vi endelig framme, og vi gikk i gang med prøvetakingen. Det tok ikke lang tid før vi skjønte at tiden ikke strakk til C-undersøkelsen måtte utsettes. Skulle vi fått den med, hadde vi ikke vært hjemme før soloppgang neste dag. Heldigvis rakk vi hjem mens det fortsatt var dagslys, slitne, men fornøyde.

Og lærdommen? Feltarbeid tar nesten alltid lengre tid enn man tror. Men det er helt greit, for det viktigste er å gjøre jobben skikkelig.

Litt refleksjon på tampen

Begge oppdragene ga meg en viktig påminnelse: feltarbeid handler like mye om å håndtere det uforutsette som det gjør om å samle data. Det er lett å glemme når man sitter i forelesning, men ute i feltet er fleksibilitet, samarbeid og en god dose MacGyver-mentalitet gull verdt.

Selv om ikke alt gikk etter planen, fikk jeg være med på hele prosessen, fra planlegging og pakking til feilsøking og problemløsing. Det er akkurat denne typen erfaring jeg ønsket meg da jeg søkte praksisplass, og det gir virkelig mersmak å være en del av et team som tar utfordringer med godt humør og stødig kompetanse.

Neste innlegg kommer etter 100 timer, og da skal jeg reflektere mer over hva jeg faktisk har lært, ikke bare hva som nesten gikk galt. Takk for at du følger med, vi snakkes snart igjen!

XoXo
Eirik