Ja nå har jeg vært på Hjelmsøya i 10 dager. Tiden har gått svært fort, selv om det ikke alltid har vært arbeidsvær. Når det har regnet har vi enten hatt korte dager, eller litt av og på. Dette gir jo mye dødtid og den har jeg brukt på å blad i noen fuglebøker som finne spå hytta het for å kunne prøve å utfordre de andre på hytta i fuglekunnskaper. Det er til ingen nytte fordi det er svært erfarende folk jeg er med. Ordentlig fugleentusiaster.
En dag det i allefall var fint vær, så dro vi til Gustavika som er sted på øya her. For å komme seg dit må vi først gå opp på fjellet som er litt under 250m høyt og deretter gå ned en lang bratt bakke. til havet igjen. Grunnen til at vi skulle ned til Gustavika var for å telle lomvie egg. Dette var som sagt en dag med fint vær så det var ganske varmt og mye gåing fører også til at det blir varmt. Og når «lederen» sa vi burde ha på oss en jakke fordi det ville være mye flott der, var jeg litt i tvil om det var nødvendig. På vei ned irriterte jeg meg over hvor varmt det var med jakken, men etter å ha telt lomvie eggene så var det minst 50 flott som gikk rundt på klærna mine. Derfor sier jeg, det er aldri dumt lytte til erfarende folk.
En av de andre dagene så vi på noe som jeg selv syntes har vært det mest kjedelige. Og det er å følge opp noen måke reir. Lunder og lomvier har vært ganske spennende og nytt, men måker har jeg hjemme og kjenner jo da en del til. Det vi skulle med måkene var å se om eggene hadde klekket. Det var nå heldigvis ikke så langt å gå og tok bare rundt 3 timer. Det jeg merket når jeg gikk rundt måkereirene var at det var ganske mye søppel som hadde kommet fra havet og med vinden. I og med at det er et naturreservat vi er med, så er det ekstra trist å se at den menneskelige påvirkningen enda treffer.
Det siste vi har gjort nå er å gått igjennom lundefuglefeltet igjen for å se om eggene har klekket og målt de vi ikke har målt. Var mulig 1-2 egg som var klekket av de 120 reirene vi sjekket. Det som alltid er vakkert å se, er nå når lundefuglen starter å fly rundt. Det gjør de alltid når vi kommer grunnet vi skremmer vekk havørnen av bare vår tilstedeværelse. Det viser seg at ørnen som ser skumlest er den største pysa i fugleriket.