Hei og velkommen til den første av mine beretninger fra innsiden av VilVite. Men, før jeg dykker dypt i alt VilVite, skal dere få vite hvorfor jeg endte opp der.
Jeg heter Alva, er 24 år og studerer marinbiologi ved UiB. Min interesse for biologi begynte som et resultat av en ikke så subtil indoktrinering fra min fars side. Han hadde alltid en liten drøm om å bli marinbiolog og jeg har fra morsmelk av fått foredrag på foredrag om naturens mange mysterier. Jeg liker å fortelle meg selv at jeg tar mine egne valg, men la oss være ærlige, ingen vet hvor dypt prepubertal hjernevasking egentlig sitter…
Uansett hva som opprinnelig vekket min fasinasjon for biologi er den her for å bli, og jo mer jeg lærer, desto mer vokser mitt engasjement. Og med det også trangen til å skape engasjement hos andre. Biologi er fantastisk, og alle må få vite det! Kall meg en disippel og la meg ta føttene fatt, for jeg vil spre det glade budskap. Men, før jeg blir profet må jeg lære og preke, og det er der formidling kommer inn i bildet. Dette er mitt femte år i Bergen, og i løpet av den tiden har jeg viet lite ettertanke til hva som foregår forbi den halvrunde glassbedekkede fasaden ved siden av HøyTek. Eller, det var til jeg for tre år siden begynte å interessere meg mer for nettopp hvordan man skal nå ut til Gud og hvermann med naturens utrolige undre. Da jeg var liten var skoleturene til teknisk museum høydepunktet i naturfaget. Uendelig med knapper å trykke på, spennende innretninger med væsker i forskjellige farger, og best av alt en ny voksen som la ut om oljens historie og supplerte foredraget med små røykeksplosjoner ingen skjønte hvor kom fra. VilVite tilbyr nettopp denne fantastiske tilnærmingen til faget og jeg trenger, nei, vil vite hvordan de opererer for å skape en slik læringsplattform.
Mitt første møte bak glassfasaden foregikk i parken – kafeteriaen på VilVite (må ikke forveksles med Nygårdsparken som dekker hele synsfeltet på andre siden av veien). Jeg fikk komme med ønsker og mine verter ga meg tips. I løpet av denne perioden skal jeg få prøve meg på alt VilVite har å tilby, eller rettere sagt alt jeg klarer å presse inn på 150 timer. Vi begynner poetisk nok i kjernen av mennesket selv, men akkurat hva det vil si begir jeg meg ikke ut på før neste gang, så til da, tuddeluu…
-Alva