Datoen er 10. januar. Jeg sitter i lugaren min og ser ut på sjøen gjennom vinduet. Været er nydelig, solen speiler seg i havet og G.O SARS damper avgårde i stødige 6 knop mot neste trålstasjon. Rund oss, er det ingenting annet en sjø og horisont. For seks dager siden skrev jeg forrige blogginnlegg mens jeg satt på toget fra Oslo til Bergen og betraktet et vinterlandskap. Det virker nå veldig fjernt. Den gangen skrev jeg om mine forventninger til toktet, forventninger om kulde, utfordringer og belønning. Nå kan jeg trygt si at toktet absolutt er belønnende, litt utfordrendre og overraskende varmt. Det er rett og slett fantastisk!

Jeg har vært på tokt i litt over 4 døgn, med 12 dager igjen. Dagene er lange med 12-timers dagvakter, og jeg jobber under dekk i våtlabben. I løpet av denne tiden kommer det inn rundt 6 trålfangster. Fangstene blir sendt ned til våtlabben, der et samlebånd tar dem imot. Rundt samlebåndet står vi og sorterer, som i en fabrikk. Deretter tas det prøver og målinger av fangsten. Selv om det er et reketokt som har hovedfokus på dypvannsreker, tar vi prøver av mange andre arter. Nesten alle arter fanget i trålen registreres nøye med antall og vekt. I tillegg til dette er det flere andre oppgaver. Dette er for eksempel og fryse ned fisk, samt samle inn levende bentos til akvariet, samle blekksprut, finne kjønn, vekt og lengde på alle bruksfisker, ta bilder av bentos og ta genetikk og otolittprøver av mange forskjellige arter.

Jeg har lært å klasifisere mange arter siden vi startet, og læringskurven er ekstremt bratt. Om 12 dager ser jeg for meg at jeg vil ha god kontroll over de vanligste artene som lever på dypet i Norskerenna og Skagerrak. Det er så mange fantastiske skapninger under havoverflaten, og jeg føler meg heldig som har fått muligheten til å studere dem.

Ombord er det 7 forskere/teknikere (se bilder), en student (meg selv), og mannskap. Alle er veldig hyggelige og stemningen er topp. Alle har lyst til å lære bort sine kunster, noe jeg er veldig takknemmelig for. 

Bilde 1: Trude, Siri og meg som stadiebestemmer reker

Bilde 2: Fornøyd Heidi ved en rekefangst

Bilde 3: Breiflabb, Guldborg og meg

Bilde 4: Torfinn, Hege og Inger på tørrlabben

Vi har vært heldige med været så langt. Den eneste utfordringen har vært vinsjen, som har hatt problemer med elektronikken. Den streiket i løpet av tråltestingen. Vi kunne derfor ikke hente opp trålen. Vi trålet dermed i syv timer (i kuling) før vinsjen ble reparert. Om man ser bort ifra den litt utfordrende starten, har alt gått som smurt, sånn omtrent (bank i bordet!).

Jeg har funnet min favorittplass på båten. Det er en åpning på tråldekket som vender ut mot havet, utstyrt med en slags karm hvor jeg kan sitte. Der har jeg tilbrakt mange timer hvor jeg har sett ut mot havet og på sjøfuglene som alltid er med oss. I dag kokte vi en stor del av rekefangsten på dekk. Derfor fant jeg meg selv sittende på min favorittplass, stirrende på solnedgangen, med en neve ferskokte reker. Da tenkte jeg i mitt avslappede sinn, at jeg ikke hadde det så aller verst.

Bilde 5: Favroittplass