Tiden tikker å går, og praksisoppholdet hos Uni Research er over. Det er med tungt hjerte at jeg sier takk og farvel til tunikatene og arbeidskamerater på Espegrend og på Scalpro. Hva skal jeg fylle dagene med nå, når jeg ikke kan befrukte sjøpung, rense tanker, veie tunikat-bæsj eller skrape sjøpung av tau og flytte bøtter med sjøpung fra ett sted til et annet? Vel svaret er ganske enkelt, for jeg skal ta meg en velfortjent juleferie. Men aller først skal jeg forsøke å gi deg en dose refleksjon over hva jeg har lært i høst, om forventningene mine har blitt oppfylt, og noen tanker om det å studere biologi og jobbe som biolog.

Espegrend på en uvanlig solfylt dag.

Aller først en «preach» til sjøpungene, for de har virkelig imponert. De kan brukes til så mangt og være nyttig i så mange situasjoner. De er en sentrale organismer i utviklingsbiologien, er evolusjonært nærmere oss mennesker enn mange andre evertebrater og inneholder cellulose og protein som vi kan nyttegjøre oss av uten å få noe særig avfallsprodukter.

Jeg har blitt skikkelig overraska over hvor mange muligheter det er for oss mennesker å nyttegjøre oss av C. intestinalis. Jeg har vært med å samle data til forskning rettet mot kunnskapsutvikling som skal gi grunnlag for hva vi kan bruke C. intestinalis til, også har jeg vært med å prosessere den samme organismen for kommersielle formål. Å få være med å finne ut av hvordan vi kan nyttiggjøre oss av havet som ressurs uten å gjøre varig skade på fjordene våre har vært utrolig inspirerende.

Helen’s bilder av tidlig utvikling hos C. intestinalis.

I følge det første blogginnlegget så har biopraksisen levd opp til mine forventninger i aller høyeste grad. Jeg forventa nemlig å bli nerd på tunikater, å bli utfordra og å lære masse. Check på hele lista. Jeg trodde også at det kom til å være mye praktisk læring og at jeg kom til å bli tildelt ansvar. Check der også.

Tunikatene uti Øygarden.

Jeg kan med hånda i tunikaten streke under på at jeg har hatt det skikkelig kult i høst og at praksisoppholdet har vært vellykka. Jeg har blitt kjent med folk som er en stor inspirasjonskilde og som jeg kanskje vil høre mere fra på master. Hvem vet. Også har jeg blitt så gira på å nerde marinbiologi at jeg lurer på om jeg skal ta mastergrad i nettopp dette.

Chris og tunikat.

I det første blogginnlegget skrev jeg også at dette emnet skal hjelpe meg å bli mer bevisst min egen yrkesrolle og yrkestilhørlighet. Jeg har kanskje ikke bestemt meg for hva jeg skal jobbe med enda, men jeg har blitt veldig inspirert til å fortsette å studere, og det er jo en bra ting.

Over tunikatfjellet og ut.

Takk til Helen, Chris og resten av gjengen på Scalpro og på Espegrend. Dere er litt av en gjeng!

– Heds