(må bare få ut alle blogg-klisjeene jeg kommer på mens jeg har sjansen)

Nå er det lenge siden sist, men jeg har så visst ikke glemt deg! Grunnen til mitt fravær er sen oppstart med praksisen, men nå er vi i full gang og jeg skal komme sterkt tilbake med bloggingen.

Siden sist har jeg nå altså startet i praksis hos Uni research sammen med June, som også tar BIO298, og møtt Marte som er vår kontaktperson og hovedansvarlig for hele mikroplast prosjektet, ut i fra hva jeg har forstått. Første dagen fikk vi en grundig innføring i hms på laben i tillegg til utdeling av verneklær. Labbrillene jeg fikk utdelt tror jeg er de raskeste brillene jeg noen sinne har sett, og jeg er sikker på at tempoet i kroppen gikk opp ett par hakk så fort jeg fikk de på meg. Til tross for dette valgte jeg å ha på meg mine egne briller dag to, men jeg tok jo selvfølgelig en selfie før de raske brillenes tid var forbi.

        
     Labbrillene dag 1                              Kjemikaliene vi bruker.                                             Laboratoriet fra utsiden.

De første dagene på praksis har stort sett bestått i vakuumfiltreing av enzymer som skal brukes til rensing av Byfjord-prøvene for organisk materiale. Til tross for den enkle prosedyren klarte jeg selvfølgelig først å ødelegge en stor kolbe med enzym for så å knekke av tuten på en annen kolbe. Jeg tror ikke Marte vare så veldig imponert etter min første dag på laben, men standarden var i det minste satt og videre kunne det jo bare bli bedre – noe det heldigvis ble. Selv om teknikken kom seg var det ikke like greit å holde styring på «fagtermene», og jeg fant fort ut at ordene «sterilisering» og «filtrering» var vanskelig å holde adskilt – spesielt når det sto et stort destilleringsapparat på benken der vi holder på. Husker ikke hvor mange ganger jeg destillerte benken, eller satte utstyret til filtrering i ovnen. Når i tillegg filtreringen skulle være steril var det bare å gi opp, noe vi faktisk også måtte gjøre.

     
June som filtrerer.

Jeg må jo også nevne Berta, filtreringsmaskinen som Marte så fint har oppkalt etter et barne-tv program – som jeg tydeligvis er for ung til å ta referansen til… Berta skal i alle fall bruke til å skille ut plastpartikler fra Byfjord-prøvene og det gjøres ved at prøvene blandes med zinkklorid og står på røring i noen timer. Da flyter de letteste partiklene opp og blir fanget i et kammer som vi skal jobbe videre med å rense helt til det bare er plastikk igjen. Dette er selvfølgelig en forenkling av prosedyren, men jeg har ikke Berta helt under huden enda så kanskje det blir en bedre innføring i hvordan Berta fungerer i neste blogginnlegg. Under ser du noen av bildene fra de første dagene i praksis og til ære for bloggen hadde vi faktisk en liten photoshoot gående på et tidspunkt. Takk til Marte som var fotograf.

      
Photoshoot.                                                            Det går unna med de raske brillene!                        Marte i action.

Jeg må i alle fall si at jeg er veldig fornøyd med praksisoppholdet mitt så langt, selv om jeg ikke har vært ute så mange timer enda. Marte er veldig hyggelig og hun lar June og meg prøve oss litt frem og vi får være med på alt som gjøres – noe jeg syntes er veldig gøy!

Til neste gang!