akk, så må det ta slutt.
Slik en sorg a måtte si adjø til en opplevelse som denne. Før jeg kom til forskningsstasjonen på NIBIO første gang hadde jeg egentlig kun en forventning, og det var at jeg kom til å lære mye nytt, og det gjorde jeg, likevel er jeg positivt overasket over hvor behagelig opplevelsen var. Jeg forventet nok i større grad at det skulle bli en situasjon hvor jeg jobber gratis i bytte mot erfaring, og til en viss grad var det jo på en måte det, men jeg sitter også igjen med en ganske variert opplevelse, i tillegg kjenner jeg på følelsen av å ha fått bidratt med noe.
Å ha fått gjort noe en del arbeid som noen uansett har måttet gjøre, å få være med på å bære på et felles ansvar. Ikke bare å ha fått bidratt til at maskineriet i en bedrift går rundt, men å ha fått bidratt til et arbeid som både nå og på sikt vil være viktig for dyrkere, men og kanskje for det biologiske mangfoldet og folkehelsen. På denne måten har å få være på praksis hos NIBIO har ikke bare vært en fornøyelse, men også et privilegium.
Denne opplevelsen har utvilsomt styrket min tilknytning til biologi og spesielt terrestrisk økologi og entomologi, men jeg kjenner også et lite kall mot forskning. Ikke nødvendigvis å bli forsker, men å få bidra til forskning på en eller annen måte. Jeg har tidligere kjent på at det er de jeg omgås som er mest interessert i småkryp og entomologi, og at det har blitt overført litt på meg, men nå føler jeg i større grad eget eierskap til interessen og at den har blitt mer personlig.
Jeg tror at jeg definitivt kunne jobbet med noe tilknyttet småkryp, plantevern, eller dyrking i fremtiden.
Når det gjelder hvilke type kunnskap jeg følte jeg savnet underveis, så opplevde jeg egentlig aldri at jeg manglet noen kunnskap jeg ikke kunne låne av noen andre. Det var stort sett alltid noen der jeg kunne spørre hvis det var noe jeg lurte på, og jeg spurte masse. Om noe så kanskje jeg savnet litt kunnskap om eplesider etter som mange samtaler på NIBIO handlet om nettopp det.
Jeg har virkelig satt enormt stor pris på å få ha vært på praksis hos NIBIO Ullensvang, ikke minst fordi jeg har fått sett Hardanger akkurat når det er på sitt aller vakreste, blomstrende trær og alt.
Takk for meg, og for et fint opphold med NIBIO