Hei, igjen! Jeg og Yosefa er i praksis hos Chatzigeorgiou gruppen ved Michael Sars senteret, som forsker på hvordan nervesystemer utvikler seg og fungerer, med fokus på marine organismer. I løpet av praksisperioden følger vi gruppens labtekniker, Paul, noe som har gitt et godt innblikk i både daglige rutinene og alt arbeidet som må fungere i bakgrunnen for at forskning skal kunne gjennomføres.
De første 50 timene har i stor grad handlet om dyrehold og vedlikehold av utstyr som brukes i forskningen. Vi har hatt ansvar for Ciona intestinalis, et lite, gjennomsiktig sekkdyr som lever et fritt larvestadie før de fester seg og mister halen. Dette innebærer å samle inn dyr fra marina, mate dem med alger og bakterier, rense tanker, fjerne syke individ og generelt sørge for gode forhold. Algene har vist seg å være overraskende vanskelige å holde i live, siden de lett blir kontaminerte eller kan dø i store mengder.
Vi har også være med på å lage utstyr og løsninger som brukes i forsøkene, blant annet kunstig sjøvann og petriskåler med et geleaktig lag av agarose. Agarosen brukes fordi Ciona gjerne fester seg til plastoverflater; de liker derimot ikke agarose, og med et tynt lag holder de seg som larver frem til de virkelig må feste seg. Da ender de ofte opp med å feste seg i spenningen ved vannoverflaten.
I tillegg er det en del praktisk arbeid for å holde laben i drift. Det rulleres på hvilken uke man har ansvar for spesialavfall, avfallshåndtering, tørke vektene, og å føre opp eventuelle bestillinger. Dette er enkle, men viktige oppgaver.
Så langt har praksisen inneholdt lite eksperimentelt arbeid, siden Ciona er lite aktive om vinteren. Likevel fikk vi være med Rodolfo, en av postdocene i gruppen, på et forsøk der vi undersøkte matvanene til Oikopleura dioica -et lite, frittsvevende sjødyr som lever i et selvbygd geleaktig «hus» og filtrerer plankton. På studiet får vi alltid en ferdig eksperimentell prosedyre for hvert forsøk, så det var veldig lærerikt å være med på å utarbeide og sette opp prosedyren for dette forsøket.
De ukentlige labmøtene har også vært veldig interessante. Der presenteres artikler, pågående arbeid og kommende presentasjoner for tilbakemelding. Diskusjonene har vært lærerike både for formidling av forskning, kritisk vurdering av metoder og resultater, og for hvordan ideer utvikles til eksperimenter.
Gruppen er veldig hyggelig, og jeg gleder meg til hver labdag. Nå ser jeg fram til enda flere timer i praksis, og spesielt til våren når det blir mer aktivitet på laben. Da skal vi begynne med fertilisering og elektroporering av Ciona, en metode der elektriske pulser brukes til å få DNA inn i cellene, slik at vi kan visualisere nervesignaler.