Hei dere! Nå er det et par dager siden jeg har kommet hjem igjen fra Svalbard og toktet. Det var en relativt hektisk reise med utrolig kort overgang i Tromsø grunnet forsinkelser fra Svalbard, og både jeg og Vegard var nødt til å legge igjen bagasjen i Tromsø for å rekke flyet. Den har jeg enda ikke fått per dags dato, men håper den kommer snart! Ikke nok med det, men det var lang kø i sikkerhetskontrollen også! Jeg og Vegard sov en natt på hostel i Nybyen, før vi dro hjem på fredagen.

Dagen vi kom i land var det suvenirshopping til de hjemme, før vi dro ut og spiste på Kroa, en restaurant i Longyearbyen. Etter det dro vi på Karlsberger, en bar som lå på Lompen senter. Det var veldig kjekt!

Men nok om det. Før vi kom i land hadde vi noen trålstasjoner å ta, og jeg hadde fortsatt ikke helt gitt opp håpet om å få en håkjerring, men det viste seg å dessverre være for ingenting. På del 1 av toktet hadde de visst fått en på 4 meter, så det var litt kjipt at vi ikke fikk én eneste en. De siste fangstene var relativt tålelige, det var en hovedtyngde av småtorsk, og noe litt større. Vi hadde vår siste trål like før vi begynte å bevege oss inn i Isfjorden som leder inn til Longyearbyen.

Vi ble møtt med et nydelig landskap med rosa lys over de snøkledde fjelltoppene. Bare se på bildene!

Nå som toktet er ferdig lurer dere kanskje på hva jeg selv føler at jeg sitter igjen med. Jeg vil begynne med å si at jeg anbefaler på det sterkeste å søke på dette. Det har vært en veldig givende opplevelse, både faglig og også sosialt. Jeg føler at jeg fikk satt kunnskapen min på prøve, kanskje spesielt i forhold til artsidentifisering, selv om en del av disse arktiske artene var relativt ukjente for meg, heh.

I tillegg til dette, har praksisoppholdet vært med å peke meg i hvilken retning jeg vil videre. Det å være på tokt, se og ikke minst erfare hvordan man jobber med å hente inn fiskeridata og hvordan man i etterkant bruker dataen, i vårt tilfelle, til kvotebestemmelser for fiskeri har vært utrolig fascinerende og noe jeg kunne tenkt med å jobbe med!

Jeg er egentlig en person som er litt tilbaketrukket, spesielt med masse nye folk, men det var en veldig trygg atmosfære på båten som gjorde at det ikke tok lang tid før ting gikk på skinner med de jeg jobbet med. Det trenger man ikke å bekymre seg for.

Høydepunktet ved turen, for min del, tror jeg var når vi fikk en flekksteinbit på hele 22,6 kg! Jeg skjønte at dette var noe spesielt når også de som pleier å være med på vintertoktet skulle ha bilder av beistet. Sjekk den ut!

Til slutt vil jeg takke både de som er ansvarlig for BIO298 og Havforskningsinstituttet som har gitt meg denne unike muligheten. Over og ut!!