Nå har jeg holdt på med praksis i 50 timer om bord på forskningsfartøyet Johan Hjort og har fått et innblikk i hvordan tokt arbeid faktisk fungerer. Første dagen ble vi kjent med skipet, fikk tildelt lugarer og fikk informasjon om arbeidet. Her ble vi inndelt i de to gruppene som skulle være på laben. Gruppene bestod av tre og fire personer. Jeg kom på gruppe med Aksel, Heikki og Else.  Heikki var kontakten våras fra UIB og har stor interesse for fugler. Else var en teknikker i havforskningsinstituttet og hadde vært med på mange tokt. Sammen utgjorde de et underholdende team og var gode veiledere for oss. Skiftene mine var klokken 04-12 og 16-20. Dette medførte lange og tunge dager. Om nettene vugges jeg i søvn og kjenner hvordan båten går opp og ned. I noen tilfeller føles det ut som jeg letter noen centimeter fra sengen.        

Når fangsten kommer inn, bombarderes sorteringsbordet med fisk. Først sorterer vi artene i egne kurver. I starten måtte jeg dobbeltsjekke nesten hver fisk med forskerne som var på vakt. Øyepål og kolmule var vanskelig å se forskjell på i starten.  Ved å legge arter side om side og studere forskjellene nøye, begynte jeg etter hvert å kjenne igjen artstrekk raskere. For hver fangst blir det enklere å sortere arter. Lodde er blitt lett å identifisere, og jeg klarer å se forskjell på øyepål, lodde og kolmule. Til nå har jeg sett flere spennende arter som jeg aldri visste eksisterte. Etter sortering måles lengde, vekt, levervekt, kjønnsorganer og det bestemmes kjønn. Alt dette gjøres bare for torsk, sei og hyse. Torsken er den eneste fisken der vi putter magen i en pose og fryser den for videre analyse. For andre gjøres målinger basert på de spesifikke artene. For arter som jeg har håndtert var det ikke så enkelt å vurdere kjønnsorganet sitt stadium, siden jeg aldri har undersøkt kjønnsorganene til fisk. Jeg har derfor spurt Heikki flere ganger for å være sikker.

Jeg har fått lov til å prøve å ta genetikkprøve. Her klippes det en liten bit av finnen og biten legges i prøveglass. Etter hvert fikk jeg lov til å skjære ut otolitter selv. Hos noen fisker var det vanskelig å se otolittene, spesielt på små fiskene. Noen fisker hadde harde kranier som var vanskelig å skjære gjennom, men jeg lærte meg en teknikk som gjorde enklere.

Så langt har praksisen inneholdt trøtthet og læring. Mellom trålingene kjenner jeg meg veldig trøtt og innimellom er det vanskelig å holde øynene åpne. Jeg trodde ikke at overgangen fra land til hav kom til å påvirke meg, men der tok jeg feil. Allerede på tredje dag våknet jeg opp kvalm. Heldigvis gikk det fort over og etter jeg hadde kastet opp en gang følte jeg meg normal igjen. Været var overraskende fint i forhold til det det pleier å være i Barentshavet. Vi fikk jevnlig høre at det nesten aldri hadde vært så gode værforhold på dette toktet. Likevel holdt jeg meg for det meste inne i varmen.

Dette får være nok informasjon for denne gang. Sees om 50 timer.