Da er eventyret mitt til Hjelmsøya over. Det var 2 gode uker hvor jeg ble kjent med noen gode folk. Dette var folk som hadde god peiling på fagfeltet sitt og viktigst av alt, så hadde de god humor. Vi ble nesten en liten familie der oppe og det var god stemning hele veien. Om jeg kunne skulle jeg gjerne vært der lengre.

Det jeg nå har gjort de siste 50 timene har vært noe av det samme og noe nytt. Lundefuglene hadde begynt å klekke så vi fikk målt noen av ungene og jeg så hvorfor kurset jeg tok før turen til Hjelmsøya var der. Alt handler om ikke stresse dyra for mye.

Vi var også å merket storjo unger. Det var ikke så mange reir med unger som vi fant, men der det var unger var det litt action. Storjo foreldrene viser seg å være veldig beskyttende. I løpet av de 2 timene vi holdt på, så var vi nesten konstant under angrep av Storjoene. Det er ikke de minste fuglene for å si det sånn, og når de kommer flyvende rett mot hodene våre i 80 km/t+ blir det mye å fokusere på. Det var bare å ta en hånd opp i været så fløy de vekk, men når det kommer 3-4 fugler samtidig så kjenner man det.

Det har ikke bare vært jobbing under hele oppholdet. Under dødtiden brukte jeg mye tid på å utforske øya. Det var mye fin natur og spesielle fjellformasjoner. Av hele turen så er jeg glad for å få oppleve det «virkelige nord». Også har jeg funnet ut at midnattssol ikke helt er min greie.

Nå som eventyret er over er jeg svært takknemlig for å ha fått lov til å få ha praksis hos NINA. Det har vært svært lærerikt og opplevelsen er uerstattelig. Det er også vært deilig å bli ferdig og nå er det på tide med en sommerferie, takk for meg.