Da sier jeg hei og velkommen til mitt lille hjørne her inne på denne praksisbloggen for aller siste gang. Jeg er nå helt ferdig med praksisperioden min, og det føles veldig vemodig. Siden forrige innlegg har jeg vært så heldig å få være med Chris og gjengen en tur ut til Rong og Scalpro for å samle inn litt biomasse som skal brukes til videre prossessering. Det ble en lang dag med fysisk arbeid, og det var veldig gøy å se hva de driver med der ute. Engasjementet deres for det de holder på med var utrolig forfriskende og jeg gleder meg til å følge med på utviklingen videre! Bildet til høyre her er tatt ute på Rong.

Jeg hadde min aller siste dag ute på Espegrend på mandag. Helen, som jeg har jobbet mest med, har tatt seg en velfortjent ferie, og jeg brukte dagen på å hjelpe masterstudenten Arna med å ta ned og vaske etter hennes siste prosjekt. Det var en bisarr følelse å skulle si farvel til mennesker som jeg har vært med over en 5-6 måneders lang periode nå, så jeg tror jeg må bruke kvelden på å prosessere at jeg ikke skal ut dit på en stund. Men hvem vet hva fremtiden bringer, eller hva? Jeg vet i allefall én ting, og det er at jeg har stortrivdes ute på Espegrend, og jeg kunne ikke drømt om en bedre praksisvert. Prosjektene er super spennende og relevante, arbeidsoppgavene er lærerike og overkommelige for meg som student, og ikke minst, alle som jobber på Espegrend har vært utrolig imøtekommende og de har tatt meg og Erlend godt imot. Jeg kan ikke komme på en eneste gang jeg har følt meg i veien, og jeg har aldri følt at jeg har plaget dem med alle mine spørsmål. Jeg har rett og slett hatt et supert praksisopphold.

Jeg vil vel kanskje si at jeg har hatt en forskningspraksis hos Uni Research, og det jeg har fått aller mest erfaring med tror jeg er det å skulle tenke kreativt, og kanskje til og med litt innovativt, når det kommer til å skulle sette opp nye forsøk. Særlig det å skulle løse uforutsette hindre i veien vår mot et vellykket forsøk. Jeg har opplevd at forsøk går akkurat som planlagt, men jeg har også opplevd at det ikke har gjort det. Det siste der er kanskje det som har vært mest lærerikt. For det er nemlig sånn at i hverdagen til en forsker så er det ikke alltid alt går som planlagt, og det er det ikke noe vi får særlig “hands on” erfaring med på studiet.
Så alt i alt føler jeg at praksisfaget svarte til forventningene mine, og jeg kommer til å anbefale å ta BIO298 til alle sammen!

Ha en strålende sommer og takk for meg!

Kommer til å savne svanevennene mine ute på Espegrend