Hei bloggen!
Klar for avreise, Terje er alltid med på en selfie!
Terje drar opp hydrografi-instrumentet, sammen med fiskeren Rolf Børre.
Jeg er i praksis hos Havforskningsinstituttet, og fikk derfor være med på felttur til Finnmark, nærmere bestemt Skaidi. Min reisepartner var den superkule forskeren, Terje van der Meeren. Ettersom vær og vind bestemte tidspunkt for avreise til Finnmark reiste vi på en lørdag. I Finnmark gjennomførte vi et såkalt
BACI-forsøk (Before and After, Control and Impact), på torskeegg. Nussir ASA har fått tillatelse til å bruke Repparfjorden som sjødeponi for gruveavfall. Havforskningsinstituttet holder derfor på å etablere en tidsserie som kartlegger variasjonen i antall torskeegg mellom flere år på gytefeltet i Repparfjorden, og i en referansefjord. Slik kan vi om noen år se hvordan gruveavfallet påvirker gytingen til torsken. I tillegg får vi også tall på variasjon gjennom gytesesongen, slik at vi kan kartlegge gytetoppen. Noen steder i fjorden samlet vi også hydrografidata. Hydrografi kan brukes til å verifisere strømningsmodeller, se hvordan vannmassene i fjorden flytter seg og undersøke om det finnes forskjellige vannmasser ulike steder i fjorden.
Jeg drar inn håven som har vært nede på 50 meters dyp.
Her siles prøven for første gang.
I løpet av denne turen har jeg lært utrolig mye, alt fra hvordan man kan
Viktig å få med alt fra hvert håvtrekk!
bruke håv til å samle inn egg, hvordan man tar ut eggene fra prøven, og hvordan man tar vare på eggprøvene i ettertid. Ettersom håven vi bruker er veldig finmasket, får vi med mye annet plankton og andre egg. På båten siler vi av de største eggene, for eksempel Gapeflyndre-egg. Deretter siler vi det gjennom en enda finere sil, slik at vi får vekk det meste av planktonet. Tilbake på «labben», altså Terjes nedkjølte hotellrom silte vi prøven enda engang, og samlet prøven i en petrisskål. En slik prøve inneholder flere typer egg, og fortsatt en del plankton, derfor må man bruke pipette for å flytte alle egg (torsk eller ei) over i en ny petrisskål. Deretter fotograferes den ferdige prøven med egg, slik at vi kan bestemme eggstadier fra fotografiene i ettertid. Det skal jeg få bli med på neste gang jeg skal i praksis på Austevoll, sååå vi blogges!
Her kan man se en nesten ferdig eggprøve, det er viktig at det ikke er noe annet enn egg med i bildet.
Gruven i Repparfjorden